Pasta ala oppkast

Til tross for at jeg måtte dra på elisabeth en tvangstrøye og lenke henne fast.
Ble vi faktisk hjemme i går. Ja, på en lørdag ja.
Og den ENE lørdagen som vi blir hjemme ringer faktisk fler enn de få vennene vi har. Typisk.
Vi bestemte oss for å gå en tur og spise en bedre middag på en restaurant i nærheten.
Til slutt ble vi enig om "Brasseri74"
Det første vi møter er svinhøye priser for et lite stykke kjøtt, to poteter og en dæsj med saus.
Så i full panikk fant vi den billigste retten for å spare bankkortet for harde tider.
Derfor ble det pasta ala et eller annet på oss begge. Jeg hater pasta bare så det er sagt.
Så der satt vi, med hver vår pasta, min med biff og elisabeth sin med kylling.
Nabobordet var fulldekket med 4 mennesker. 3 gutter, 1 jente.
Elisabeth trodde først ho var støttekontakten dems. Det sier forsåvidt sitt.
Skulle tro de var 80 år gamle menn uten høreapperat.
Og for å ikke snakke om munnbruken!
De satt der å la ut om både horer og fitter, som de likte å kalle det.
Jeg foretrekker prostituert og vagina.
Servitøren snakket til dem et par ganger også, men de dempet seg fortsatt ikke.
Elisabeth og jeg prøvde å føre en samtale. Elisabeth snakket, jeg smilte og nikket. Ikke fordi jeg var enig, men hørte ikke hva ho sa pga disse retaderte menneskene. (ja jeg sier retaderte)
Og maten! Maten må vi for all del ikke glemme å nevne.
Med min sans for pasta, var det helt ok.
Ikke verdt å betale for. men helt ok.
Elisabeth sin rett derimot.
Når jeg fikk smake på hennes fikk jeg flashback
-fra en dårlig kveld på fylla hvor alt du har svelget kommer opp igjen.
Det smakte oppkast. Jeg turte ikke å si det før ho var ferdig med å spise
-Men ho var veldig enig når jeg nevnte det.
På veien hjem, gikk de gærne mannfolka bak oss.
Vi småsprang resten av veien, låste oss inn og lovte hverandre at hvis det blir fler ualkoholiserte lørdager, skal vi holde oss her hjemme. Det er tryggest.

Gutter er fortsatt rasshøl...

Østrebydel, kebab og Belkin, vår venn.

Dette er den aller siste bloggen som blir skrevet her i Portveien10.

Men frykt ikke! Vi fortsetter å blogge, men da sitter jeg mest sannsyneligvis på ballkongen i vår nydelige toppetasje leilighet.
Vi har nå fått inn mesteparten. Bortsett fra de tyngste tingene.
Det er nettopp det min stefar og hans kompis ordner nå.
Så da sitter jeg her alene på gulvet å venter -i den illeluktende, klamme og forferdelige leiligheten.
Kommer ikke til å savne den et sekund!


Det skrev for 3 dager siden, har ikke kommet lenger pga nettet.
Nå sitter jeg i leiligheten vår. Det begynner å se ut som noen bor her nå. Det er fint.
Jeg fikk det største rommet i leiligheten og det fineste.
Elisabeth fikk det rommet med taklukene.
Men når du heter Lisa Helen Johansen er det alltid en hake når du ser ut til å være heldig. Det er det.
Fra mitt rom har jeg en nydelig utsikt over østrebydel og borgårdspipa.
Naboen er en kebab sjappe. Det luktes for å si det sånn.
Vi har også vært så heldig at vi kan logge oss på nettet til kameraten Belkin. Når du bor i østrebydel er det ikke så usannsynelig at naboen din heter Belkin.
Men vi fant ut senere at det var visst et nettverk. Dumme eLISAbeth.
Til deres info så bor vi ikke akkurat i Østrebydel, vi ligger akkurat på grensen, når vi står på ballkongen ser vi utover flotte sarpsborg by.
Men fra mitt rom ser vi den østrebydelen.-Jeg skal kjøpe rullegardin.
Nå står Elisabeth og pisker meg, ho er sint. Vi må bære.

Gutter er rasshøl...

3 Kvinner og en kasse

I dag har vi pakket og gjort klart for morgendagen.
I morgen klokka 16.00 skjer det. Endelig
Elisabeth fikk lån. Så nå begynner vi virkelig å se lyset i enden av tunellen!
Det har vært en lang vei å gå, men nå er det slutt på all elendighet.
Vi har fått låne kassebilen til Elisabeths yndige far, bilen har vi døpt "Kæssæn"
Vi tok en tur med kæssæn for å vise han rundt i sarpsborg by, han står for det meste bare ute på skjærhalden så han er jo ikke vant med det store city livet.
Han likte seg, ville veldig gjerne kjøre ned på esso og råne litt med de andre bilene.
Men da sa vi nei.
Vi dro heller på mcærn og spiste oss enda litt fetere.
Kæssæn nektet å stå ute alene så vi tok drive in og damen som tok i mot bestillingen var en arrogant, kverulerende dust. -tipper ho spytta på burgeren vår.
Når jeg tenker etter, kan hun ikke ha gjort det. Da hadde den ikke vært så tørr.
Ho smilte ikke, sa ikke hei og heller ikke hadet.
Jeg ba om salt og pepper, fikk jeg det? Nei, jeg fikk 10 salt poser og enda fler servietter!
Ingen ba om servietter! Jeg skulle ha pepper! -Den hurpa.
Vi skulle egentlig kjøre tilbake og be om pepper, og når ho da var inne for å hente skulle vi kaste maten. Rett utenfor bestillingsvinduet.
Bare for å være vemmelig. Men vi gjorde det ikke.

Pretty Boys Vs Bad Boys

En diskusjon jeg og Elisabeth aldri får lagt fra oss er nettopp det.
Tror kanskje det kan være pga barndommen, den jævla barndommen.
Elisabeth er oppvokst i et stille og fredelig miljø, på Hvaler. Langt borte fra den virkelige verden.
På hvaler var det ingen bekymringer. Mens Elisabeth løp rundt i hvite sommerkjoler og plukket blomster, gikk Lisa (som egentlig skulle hete Henrik) gatelangs med snekkerbuksa ho arvet av søskenbarnet sitt. -Som forresten er en gutt.
Elisabeth er oppvokst i et rikt miljø og lever deretter.
Det merkes på pengebruken hennes per dags dato.
Erfaringer og menneskene rundt deg i oppveksten har tydeligvis en stor påvirkning til forventinger til alt og alle, senere i livet:

Elisabeth liker de gutta med lotion i det lange håret, brunkrem i panna og gjerne et pannebånd.
De skal også helst kunne et par gloser fra fra noe som Enrique Iglesias og lignende.
Gutta du møter på byen, med det sleskete smilet. Som tilbyr deg en øl, og en til og enda en.
Det letteste er jo å få deg full så slipper han å dra opp lappen med alle kveldens sjekketriks.
Gutta som bruker lenger tid på badet enn oss.
Gutten som kommer inn på et utested og ser ut som han skal besøke kongen.
De guttene der blir jeg småkvalm av
Humoren er tørr som kjeks, det eneste de lever på er utseende og bankkortet til pappa.

Mens jeg deriomt faller for gutta som ikke kunne brydd seg mindre
Som går med caps og joggebukser.
Som vil ha alle andre enn deg.
Og de skal helst slå og være litt hardcore.
En real Råtass.


Et lite eksempel.
Jeg var dødsforelska i A.J når Backstreet Boys herjet, mens lille søte Elisabeth hadde en aldri så liten chrus i selveste Nick Carter.

This is my jaaam!

Ny låt på hjernen!
Flo rida- in the ayer
Når det er sagt, går vi videre på dagens oppsumering:
Jeg har vært vikar i Barnehagen jeg var lærling i.
De ringte meg og sa de trengte meg. - ganske vanlig for meg å få en slik tlf.
Men jeg syns det var rart, for jeg trodde Unni, som var min veileder når jeg jobbet der i lærlingtiden, hatet meg.
Ikke bare litt.
Ho fikk meg til å gråte. Ikke bare en gang
Ho overga meg alltid bæsjebleiene, særlig de med dårlig mage,
Sendte meg hatmeldinger i pausene og når hun kjørte forbi meg på vei hjem, kjørte hun i vannpytter med vilje.. Så jeg ble våt.
Ho er en dum a4 dame med onde intensjoner som bare vil meg vondt.
Hun har også sagt at jeg henger i et ustabilt miljø, hvilket miljø? Har jo ingen andre venner enn elisabeth, og ho er ganske stabil.
Det var ikke så ille å jobbe med henne i dag, jeg nevnte at jeg har begynt med boxekurs for å få ut sinne.
Da holdt hun seg unna.
Ellers har det vært et par rolige dager her i Portveien 10.
Nå kom Elisabeth nettopp inn døra. Ho er glad. Og denne gangen skyldes det ikke pillene.
-Det er bra
Ho har vært på Hockey Kamp og sett på Cato cocozza eller hva han nå heter. Ny spiller og ny favoritt, hvertfall fra Elisabeth sin side. Smil
Jeg har hørt at han har en ting for pumps.

Vi lurer på om vi skal slutte å blogge.
Men på tross av all fans å sånn skal vi holde det gående et par uker til
(selvom det er bare Tine og Trine er de eneste som leser denne bloggen da)

Penthouse og lykkepiller

Om en uke er eLISAbeth herved citypeople.
For da flytter vi inn i vår smukke penthouse leilighet i tredje etasje med utsikt over vakre sarpsborg by.
Og for å ikke glemme glengshørn, vakre vakre Glengshørn.
Vi gleder oss som små barn.
Jeg skal sperre meg inne på badet og ligge på det nydelige gulvet i flere mnd, akkurat som Issy i Greys anatomy.
Vi var i leiligheten i dag og når vår kjære "huseier" sa at om en uke var alt klart, ville vi kaste oss over han og gi han et smellkyss midt på munn
-Men vi holdt oss til et enkelt håndtrykk.
Han er så ille sjenert han Lars se.
Elisabeth smilte i dag, for første gang på tre dager.
-lettelse, vet ikke helt sikkert om det er fordi alt begynner å falle på plass igjen, eller om det er pga lykkepillene jeg lurte opp i frokostblandinga hennes på morran i dag.
Dropper pilla i morgen.

Jobb..

Men først, dagens outfit:

Pen, pyntelig og klar for en dag med barna på sfo.

-Skyt meg

Fra Ghetto`n til the "Big" City Life

Hahaha..
Ja, jeg ler, for har ikke flere tårer igjen.
Vi fikk faen i meg leiligheten -kan ikke forstå det!
Vet jeg skrev i går at jeg har uflaks så får den ikke, men viste seg at det er omvendt, jeg har så fuckings uflaks at vi fikk det faenskapet!
Mye har forandret seg på 24 timer se.
Det passer overhodet ikke å flytte nå.
Men jeg og Elisabeth har jo selvfølgelig en slagplan!
Mamman til Elisabeth var ikke så begeistret over at vi har sett på leilighet, men ga seg fort når Elisabeth fortalte om rottene vi har her.
Så klokken 8 i dag sa Elisabeth opp leiligheten, etter nesten en time med hyperventilering og pusteøvelser med pose. -Huseieren er fryktelig skummel
Neste steg er da å få min mor til å stille opp som kausjonist så jeg får et lite lån.
Det skal mer enn blod og svette til, men håper vi begge kommer ut av det uten alvorlige skader.
Jeg til å savne den lille, klamme og innestengte leiligheten
-og alle skapningene som befinner seg i den.
Kommer til å savne mannen som spionerte i vinduet.
Vinduene som gir alle dyr en fribillet til å komme inn.
Vil savne å våkne opp på morran og se en ukjent katte stå å rive opp søppelposen.
Kommer til å savne å måtte løpe to trapper opp for å skru på strømmen når vi har på tv, vaskemaskin og stekeovnen samtidig.
Kommer også til å savne torvald

Men vi gleder oss til å:
Få helt nye rom. Med vinduer som kan stå åpne hele dagen uten at ubedte gjester kommer inn.
Lage mat på det vidunderlige kjøkkenet.
Vite at ingen står utenfor vinduet å ser på deg, leiligheten ligger i 3etasje
Til å kunne gå til butikken, storbyen, boccha osv
Elisabeth gleder seg veldig til å få vaskemaskin som ho btw skal få av meg, men HYSJ ikke si det til ho - det er en overraskelse.

Det høres kanskje merkelig ut. Men Jeg og Elisabeth har bodd sammen siden Januar, siden det har vi opplevd mye. Vi bor tross alt på gråker.-In The Ghetto
Og etter alt vi har sett og opplevd, har vi lært å sette pris på det lille i hverdagen.
Men frykt ikke Portveien 10,
vi flytter ikke riktig enda, dessuten er det ikke goodbye, just see you later

Fra å ha utsikt over elendighet og ødeleggelse i Ghettoen

Til å se solnedgang og den vakre Sarpsborg By fra vår lille Balkong

Et liv uten drømmeleiligheten og grønne rom

Long time, no see!

Ha! Jeg har ikke hatt en manisk tanke om at jeg bare MÅ blogge på over en uke!
Dvs at jeg også er på vei til å skaffe meg et liv - YES
Jeg og Elisabeth har vært på visning i dag.
Drømmeleiligheten!
Men gikk derfra usikre og frustrerte pga eieren.
Tror ikke vi topper lista for å si det sånn..
kan ikke skjønne det.Vi som er så søte.
Men neida, han ville ikke vite av oss.
Vi ville jo overbevise han om at vi er drømme-leietakere, så dette hadde vi tenkt å si: Vi jobber,har god råd, drikker aldri, ingen husdyr og røyker heller ikke!
- men mamma lærte meg at jeg ikke skal lyve.
Så vi holdt heller kjeft.
-På vei hjem, etter mye drømmetenking som at "jeg må ha det minste rommet og at rommet til elisabeth skal være grønt, og at kattene faktisk har sitt eget rom som doen dems kan stå på.. "
-forsvant håpet.
Vi får ikke den leiligheten.
Jeg får ikke engang det jeg ønsker meg i kinderegg.
Men nå må dere ha meg unnskyldt, jeg har et liv jeg må vende tilbake til.
Og til deg Tine: Jeg vet at jeg lovte å skrive om deg i neste innlegg.
Unnskyld
men bare vent -Det kommer.

20 År

I går (Lørdag 30.08.88) ble jeg altså 20 år.
Allerede som 13åring visste jeg hvordan denne dagen skulle feires:
- Jeg skulle ta den fine celicaen min og kjøre på polet og vise stolt frem legitimasjon når jeg skulle kjøpe vodka.
- Deretter skulle jeg dra å handle klær og gå til frisøren å fikse håret.
- Også hjem til mamma for å få alle mine bursdagsgaver + kake med 20 lys på!
- Derfra skulle mamma kjøre meg til et lokale hvor alle mine venner og bekjente ventet på å rope suprise!
- Det skulle også være en mannelig stripper inne i bildet et sted
- Når klokka slo 12 skulle jeg bli hentet i Limo, og kjørt til et av byens beste discotek og ha den beste kvelden i hele mitt liv!!

Slik endte det:
- Den fine celicaen drømmer jeg fortsatt om.
- Den spriten jeg hadde gledet meg så innmari til å kjøpe, fikk jeg av Karine! (Ikke misforstå, ble glad for den gaven)
- deretter ble jeg med Linda til byen fordi HO skulle kjøpe seg klær.
- I steden for å fikse håret kjøpte jeg løsvipper..(Som ikke var samarbeidsvillige den kvelden og gikk i søppla før jeg fikk brukt dem)
- Bursdagsgave av mamma har jeg enda ikke fått, ho var ikke hjemme i helgen engang.
Ho ringte og sang for meg da!
- Overraskelsesfest ble det heller ikke noe av, jeg ble heller kjørt til et vors med en gjeng med andre jenter, da vi ankom fikk vi vite at det var en bursdagsfest.. (Det er NOEN som har det)
-Limoen var en mæxtæx som vi måtte gå å møte på halvveien
- Jeg trøstet meg med at kvelden var enda ung, og byen MÅTTE bli bra!
- Når jeg da ankommer det første 20års stedet, vil ikke vakta se legitimasjon engang!
- Jeg kjente ikke en kjeft og gikk tilbake på Jonsen.
- det nærmeste jeg kom mannelig stripper var en gammel mann som flasha seg når jeg fortalte at jeg hadde bursdag.
Men en ting skal nevnes: takket være facebook visste de fleste at jeg hadde bursdag. Noe som førte til gratis inngang og drikke!