Pasta ala oppkast

Til tross for at jeg måtte dra på elisabeth en tvangstrøye og lenke henne fast.
Ble vi faktisk hjemme i går. Ja, på en lørdag ja.
Og den ENE lørdagen som vi blir hjemme ringer faktisk fler enn de få vennene vi har. Typisk.
Vi bestemte oss for å gå en tur og spise en bedre middag på en restaurant i nærheten.
Til slutt ble vi enig om "Brasseri74"
Det første vi møter er svinhøye priser for et lite stykke kjøtt, to poteter og en dæsj med saus.
Så i full panikk fant vi den billigste retten for å spare bankkortet for harde tider.
Derfor ble det pasta ala et eller annet på oss begge. Jeg hater pasta bare så det er sagt.
Så der satt vi, med hver vår pasta, min med biff og elisabeth sin med kylling.
Nabobordet var fulldekket med 4 mennesker. 3 gutter, 1 jente.
Elisabeth trodde først ho var støttekontakten dems. Det sier forsåvidt sitt.
Skulle tro de var 80 år gamle menn uten høreapperat.
Og for å ikke snakke om munnbruken!
De satt der å la ut om både horer og fitter, som de likte å kalle det.
Jeg foretrekker prostituert og vagina.
Servitøren snakket til dem et par ganger også, men de dempet seg fortsatt ikke.
Elisabeth og jeg prøvde å føre en samtale. Elisabeth snakket, jeg smilte og nikket. Ikke fordi jeg var enig, men hørte ikke hva ho sa pga disse retaderte menneskene. (ja jeg sier retaderte)
Og maten! Maten må vi for all del ikke glemme å nevne.
Med min sans for pasta, var det helt ok.
Ikke verdt å betale for. men helt ok.
Elisabeth sin rett derimot.
Når jeg fikk smake på hennes fikk jeg flashback
-fra en dårlig kveld på fylla hvor alt du har svelget kommer opp igjen.
Det smakte oppkast. Jeg turte ikke å si det før ho var ferdig med å spise
-Men ho var veldig enig når jeg nevnte det.
På veien hjem, gikk de gærne mannfolka bak oss.
Vi småsprang resten av veien, låste oss inn og lovte hverandre at hvis det blir fler ualkoholiserte lørdager, skal vi holde oss her hjemme. Det er tryggest.

Gutter er fortsatt rasshøl...