3 Kvinner og en kasse

I dag har vi pakket og gjort klart for morgendagen.
I morgen klokka 16.00 skjer det. Endelig
Elisabeth fikk lån. Så nå begynner vi virkelig å se lyset i enden av tunellen!
Det har vært en lang vei å gå, men nå er det slutt på all elendighet.
Vi har fått låne kassebilen til Elisabeths yndige far, bilen har vi døpt "Kæssæn"
Vi tok en tur med kæssæn for å vise han rundt i sarpsborg by, han står for det meste bare ute på skjærhalden så han er jo ikke vant med det store city livet.
Han likte seg, ville veldig gjerne kjøre ned på esso og råne litt med de andre bilene.
Men da sa vi nei.
Vi dro heller på mcærn og spiste oss enda litt fetere.
Kæssæn nektet å stå ute alene så vi tok drive in og damen som tok i mot bestillingen var en arrogant, kverulerende dust. -tipper ho spytta på burgeren vår.
Når jeg tenker etter, kan hun ikke ha gjort det. Da hadde den ikke vært så tørr.
Ho smilte ikke, sa ikke hei og heller ikke hadet.
Jeg ba om salt og pepper, fikk jeg det? Nei, jeg fikk 10 salt poser og enda fler servietter!
Ingen ba om servietter! Jeg skulle ha pepper! -Den hurpa.
Vi skulle egentlig kjøre tilbake og be om pepper, og når ho da var inne for å hente skulle vi kaste maten. Rett utenfor bestillingsvinduet.
Bare for å være vemmelig. Men vi gjorde det ikke.