Pretty Boys Vs Bad Boys

En diskusjon jeg og Elisabeth aldri får lagt fra oss er nettopp det.
Tror kanskje det kan være pga barndommen, den jævla barndommen.
Elisabeth er oppvokst i et stille og fredelig miljø, på Hvaler. Langt borte fra den virkelige verden.
På hvaler var det ingen bekymringer. Mens Elisabeth løp rundt i hvite sommerkjoler og plukket blomster, gikk Lisa (som egentlig skulle hete Henrik) gatelangs med snekkerbuksa ho arvet av søskenbarnet sitt. -Som forresten er en gutt.
Elisabeth er oppvokst i et rikt miljø og lever deretter.
Det merkes på pengebruken hennes per dags dato.
Erfaringer og menneskene rundt deg i oppveksten har tydeligvis en stor påvirkning til forventinger til alt og alle, senere i livet:

Elisabeth liker de gutta med lotion i det lange håret, brunkrem i panna og gjerne et pannebånd.
De skal også helst kunne et par gloser fra fra noe som Enrique Iglesias og lignende.
Gutta du møter på byen, med det sleskete smilet. Som tilbyr deg en øl, og en til og enda en.
Det letteste er jo å få deg full så slipper han å dra opp lappen med alle kveldens sjekketriks.
Gutta som bruker lenger tid på badet enn oss.
Gutten som kommer inn på et utested og ser ut som han skal besøke kongen.
De guttene der blir jeg småkvalm av
Humoren er tørr som kjeks, det eneste de lever på er utseende og bankkortet til pappa.

Mens jeg deriomt faller for gutta som ikke kunne brydd seg mindre
Som går med caps og joggebukser.
Som vil ha alle andre enn deg.
Og de skal helst slå og være litt hardcore.
En real Råtass.


Et lite eksempel.
Jeg var dødsforelska i A.J når Backstreet Boys herjet, mens lille søte Elisabeth hadde en aldri så liten chrus i selveste Nick Carter.