Hvis jeg var President!

Elisabeth har i dag blitt offisielt en Barne og Ungdomsarbeider!
Bestod med beste karakter. Gratulerer
Jeg og Linda ventet nesten en time utenfor Fylkeshuset mens Elisabeth var inne for å høre dommen.
Mens vi sitter å venter, kommer det et helt tog med Barn som demonstrerte og protesterte med stemmen og plakater.
Ja, til brus på skolen stod det.
De ble ikke hørt.
Under alt dette kaoset fikk jeg en ide!
Hvis jeg hadde vært president. DA hadde verden vært et bedre sted.
Både Linda og Elisabeth var enig.
Hele veien til Sverige drømte vi oss bort og snakket om hva mine gode gjerninger skulle være.
Blant alle de edle tankene og gjerningene jeg skulle utføre var det feks denne ideen som ble foreslått: Jeg skulle åpnet et helt Gina Tricot Kjøpesenter
Og bygd et stort hus i kullås for katter, hjemløse katter.
Slik at de hadde et sted å sove om nattan.
Med bare første etasje selvfølgelig. Som vi har erfart er
katt+andre etasje= 1 liv mindre til katten.

Det var en lang vei til Sverige og hjem igjen.
Vi var ikke hjemme før 4 og jeg skal på jobb nå, klokken 6.
Ønsk meg lykke til. Jeg kommer til å miste maten i fanget på kundene og knuse minst 5 glass.
Gleder meg!

Et mysterium, skilsmisse og det sorte får

Jeg fikk ordre av min kjære venn Linda, å skrive om et mysterium.
Hva slags mysterium?Det visste ho ikke.
eh?
Ja ok. Et mysterium for meg er det motsatte kjønn.
Et annet mysterium er hvordan jeg får hengt opp persiennene på rommet eller hvorfor alle barna gikk på søndagsskole bortsett fra meg.
Og ingen av de tre mysteriumene har jeg særlig lyst til å skrive om. ¨

Jeg ble dumpa i går.
Av en 5 år gammel gutt. Lavmål
Jeg satt barnevakt for en gutt som gikk i Barnehagen jeg har jobba i.
Når jeg jobba der, giftet vi oss. En annen voksen lekte prest, vi hadde musikk og de andre barna var brudepiker. Det var nydelig.
Uansett, vi satt i sofaen. Jeg, den 5 år gamle gutten og foreldra hans. Mens vi da sitter å prater, kaster plutselig guttungen fortvilet armene sine rundt meg og sa at det var noe han måtte fortelle meg.
Han hadde blitt kjæreste med "Ida" Den lille tøsa.
Og vi måtte avslutte vårt gifte forhold.
Great. dumpa av en 5 åring!
Etter timene som Nanny ble jeg hentet av de to vennene jeg har.
Vi dro videre på vors for å hente en kamerat.
Jeg ble skremt når vi ankom: Hva skjer med at barn på alderen med min bror drikker, røyker, danser og løper rundt som duracell kaniner.?
Det er ikke riktig!
Jeg er ikke klar for at små barna skal bli store. Det betyr at jeg også må bli stor.
Det at jeg må bli stor betyr at jeg må ta ansvar.
Jeg hater ordet ansvar.
I dag har jeg vært på familiemiddag på Quality. Du tenker sikkert: ååå så koselig.
Ja, hadde det vært med min egen familie, så kanskje.
Det verste jeg vet er familiemiddag,
Da må du gå rundt å smile og late som du er glad for å se alle sammen.
Sitte ordentlig når du spiser, samtidig som det forventes at du interesserer deg for hva alle andre snakker om og gjerne delta i samtalen.
I dag satt jeg på nederste plass, nærmest vinduet. og telte blader på trærne.
Jeg var den eneste med Olabukse. Mamma sa at jeg skulle pynte meg -LITT.
Alle gikk med kjole og dress. - Takk mamma.
Ikke nok med at du ikke lot meg gå på søndagsskole, men du hadde et stort behov for å ydmyke meg fremfor alle i familien til din kjære.
Akkurat som om jeg ikke er det sorte fåret fra før?

Loddne en levende flymaskin og 90barna

Pga dårlig nett har jeg ikke fått fortalt resten av den spente verden om hvordan det går med Loddne.
Han lever.
De på legevakta sa det var et mirakel at han kom levende ut av dette helvette uten noen skader.
Ingen brudd, ingen punkterte lunger.
Det kosta oss 2000 kr å få vite at ingenting var galt med LoddneMann, men det var verdt det.
Så nå løper han rundt i leiligheten -rusa
Til alle døgnets tider. For han må ha smertestillende mot smertene.
I går arrangerte vi e littæ sammenkomst her hjemme igjen vettu.
Elisabeth som fortsatt er bare 19 bet negler og hyperventilerte hele kvelden.
Ho var redd for å ikke komme inn på Boccha.
Men hva er det en kvinne som meg ikke fikser?
Jeg møtte en gjeng som jeg hang samme i mine barneår.
De hakket på meg og fortlalte hvor dum jeg er og at jeg høres ut som en mann.
Det var hyggelig å se igjen dem også!
Det at jeg høres ut som en mann, må forklares:
I min kjære russetid 2006, brukte jeg stemmen litt for mye til tider.
Noe som tilsvarte 2 hele dager uten stemme.
Etter det har stemmen min aldri blitt frisk.
Jeg har den stemmen som de gamle damene som sitter hjemme å røyker rulletobakk og drikker tab extra, hvis det ikke er mer konjak igjen selvfølgelig.
Når jeg drikker er det verre, volumet blir høyere og stemmen svakere.
(Ikke glem det i tilfellet jeg slår til med en slik konk som da selvfølgelig skal handle om meg selv en dag! Og premien blir et bilde av eLISAbeth med signatur selvfølgelig)
Nok om det.
Jeg våknet opp 09.40, på sofaen. (Ja, den harde jæværn)
Når jeg snudde meg rundt fant jeg ut at jeg var ikke alene -Angst
Men det var jo bare et barn, et 90barn.
Jeg og Elisabeth ble i går enig om at vi skulle ha et åpent vandrerhjem for 90barn.
Åpningsdagen var tydeligvis i går. Det var et prakteksempel av 90barn som lå ved siden av meg. Så det gjorde meg ingenting.
Linda deriomt våknet da opp samme vår venn Thomas, på mitt rom.
La meg ta det helt fra begynnelsen av:
Vi dro hjem fra byen klokken 02.00
Ikke lenge etterpå ba dette 90barnet på sine knær om å få sove her, for han kom seg ikke hjem.
Vi slapp han inn.
Et hjem for oss, et hjem for 90barna
Etter litt småprat og en røyk skulle vi sove.
Jeg og Linda i min seng. og 90barnet på sofaen.
Helt til Thomas kom. Da lå begge disse, i min seng? Helt feil.
Men så åpenhjertelig som vi er, gå vi dem dyne og pute.
Thomas ville fortelle eventyr på engelsk. Bare det i seg selv er litt av en underholdning.
Så det endte opp med at vi måtte spre oss og slik havnet heldige Lisa på sofaen med 90barnet.
Dagen derpå: Thomas forsvant i 09.00 tiden.
Og vi andre sov videre. helt frem til 10.00
Da ville vi ha mat. vi kom oss ikke avgårde før 11.00
Hva gjorde vi i mellomtiden? Vel.. Vårt lille kjære 90barn hadde morrabrød.
I all stillhetet satt alle sammen i sofaen og ventet.
Det var godt med mcnuggets til frokost

En flyvende Loddne og blodig alvor

Dato: 22/10-08

Klokkeslett: 16.45

Åsted: Sverresgate

Det skjedde noe helt tragisk i går, klokken 16.45

Elisabeth og Linda befant seg oppe i andre etasje for å skru sammen den nye kommoden til Elisabeth.

Lisa befant seg midt i stua, helt fortvila pga et maleprosjekt som i etterkant har vist seg å være totalt mislykket.

Fucker lå på sofaen å purka.

Hva alle disse personene gjorde på dette tidspunkt har ikke stor betydning i det jeg nå skal fortelle.

Hvor de skulle vært, er heller riktig å si.

Loddne var nemlig på verandaen -Der skulle vi også vært.

Han datt ned -fra verandaen.

Det er 10-12 meter ned og du lander ikke mykt for å si det sånn, det er asfalt.

Når vi da etterhvert lurte på hvor han var, var jeg 100 prosent sikker på at han hadde falt ned.

Jeg ble hysterisk.

Elisabeth var overbevist over at han ikke falt ned, men at han løp rundt på taket.

Frem til vi gikk ned og ut på gata.

Der lå det blodspor etter vår lille Loddne.

Men enda en gang var elisabeth bestemt på at det IKKE var Loddne. Vi gikk inn igjen

Holdt oss inne frem til litt over 20.00 da skulle vi leie en film -for å få tiden til å gå.

På vei hjem fra showtime stoppet vi opp ved blodflekkene.

Og da hørte vi små pipelyder. Loddne lå under bilen som stod parkert der!

Når han omsider krøp frem,

Kastet vi oss begge ned på bakken, tok tak i han og klemte!

Mens vi selvfølgelig gråt og lo.

Når vi tok en nærmere kikk på han så vi at alt ikke var slik det pleier å være.

Loddne var hoven i hele annsiktet og blodet rant ut av nesa. Han kunne heller ikke gå på den ene foten.

-i full panikk ringte vi disse vaktveterinærene i Halden og Fredrikstad. De sa at etter det jeg forklarte ville han klare seg fint.

Men vi dro på dyreklinikken kl 9.00 i dag tidlig fordet.

Jeg lovte Elisabeth å ikke gråte når vi kom dit

og jeg begynte ikke å gråte heller,

ikke før veterinæren sa at Loddne har kanskje knekt labben og punktert en lunge.

-Vi må kanskje avlive han pga lunga hans.

Nå sitter jeg her da, elisabeth ligger ved siden av meg å sover. Jeg ringte sjefen og sa at jeg ikke kom på jobb.

Du tenker kanskje at jeg er teit og at det bare er en katt?

Loddne er en del av vår lille familie. Og det gjør vondt å ikke vite om han skal være med oss hjem eller ikke, når vi skal tilbake senere i dag

Her er den lille vakre:

Vi lever!

Har ikke visnet helt bort riktig enda.
(Selvom Elisabeth sier til meg stadig vekk at jeg har visnet og forfalt)
Ho sier at jeg var gladere før. -Før jeg traff ho
Men det er ikke sant. Langt derifra.

I helgen hadde vi da en sammenkomst i den vakre toppetasjen vår, for første gang.
Dagen etter angret vi.
Når du ber dine nærmeste venner hjem forventer du en kjempe kveld, og det var det.
Men at folk ikke lærer.
En av gutta hadde bomma så jævlig når han skulle på do. Ikke særlig delikat for meg som skal vaske den dagen etter.
+ At tannkremen vår ble stjålet?
For guds skyld -skal du ta noe, så ta noe det er verdi i a!
-Et bilde av eLISAbeth eller noe sånt.
Det så dessuten ut som vi hadde fått teppe på gulvet, men husker jeg rett kjøpte vi ikke det når vi var på ikea.
Når vi vasket fant vi fort ut hva det var, det var sprit som folk hadde bare kasta rundt. (Tenk å sløse alkohol på den måten.)
Deretter har visst Loddne rullet seg oppi det og det ble dermed et lite loddent teppe.

Vi har også kjøpt verdens hardeste sofa.
Det kjennes faktisk ut som sofaputene gnager seg fast i rompa.
Vi tok den billigste sofaen på Ikea vi.
Så det er vel omtrent å be om å få sitte vondt.
Men den er veldig fin.
På badet er det oversvømmelse. -Av klær
Linda som er her veldig mye, har btw fått seg ny bil. Golf!
Men med Automat.
Og når vi skulle kjøre hjem fra Sverige for litt siden, ville ikke automaten samarbeide og vi måtte kjøre på første gir, fra Sverige og hjem.
Nå må jeg gå, før jeg får tresmak i ræva av den jævelskapen

I Feel Nothing

Jeg skulle gjort som Kanye West har sagt til meg hver dag, siden jeg la han inn på mp3 spilleren min for et par uker siden.
Siden den dagen har han sagt Keep ya love locked down. -you lose
Jeg skulle hørt på Kanye.
Du syns kanskje det virker som jeg om jeg syns jævlig synd på meg selv.
Og det gjør jeg.
-Og det tar jeg meg all frihet til å kunne gjøre.
Jeg har vært en dust og bestemt meg for å kutte kontakten med en venn.
Hvorfor, er ikke så viktig.
Det at jeg gjorde det derimot, kan jeg ikke forstå.
En av de få jeg faktisk stoler på og bryr meg om, bestemte jeg meg da for å kvitte meg med.
Vi var vel to om det.
Men det er slike mennesker/venner du skal ta vare på.
Kanye advarte meg, skulle hørt på han. Jeg tapte.
Gutten er ikke et rasshøl

I sangen apologize blir det sunget at I need you like a heart needs a beat.
Det er forsåvidt ganske åpenlyst da, ellers ville det ikke fungere.
-Uten beats`a tenker jeg på.

Jeg vil være den som føler "ingenting"

The End

Enda et kapittel i boka som er over.
Boka er lest ut nå.
Det var siste kapittel.
Men nå er det på tide å legge den bort. Og glemme.
Siste kapittel var kjempe trist.
Gråter faktisk enda.
Det var en vanskelig avgjørelse å ta, men valgte å lese boka ferdig og få svar på alt.
I steden for å gå å lure på hva som kunne ha skjedd.
Jeg angrer. -Boka endte ikke slik jeg ville den skulle ende.
Jeg sitter faktisk igjen med enda fler spm nå.
Skulle gjort alt for å få skrevet den om. -men det går ikke.
Hadde jeg vært forfatteren hadde det vært verdens fineste bok. -Og den hadde solgt bra.
Faen ta Dexter.

Mannen i mitt liv!

I går klokken 21.10 møtte jeg mannen i mitt liv.

Mannen er gammel nok til å kunne være min far.

En real Filf vil nå jeg kalle han da.

Jeg traff han på Showtime, han var så pen så jeg overtalte jente til å ta han med hjem.

Og det gjorde vi.

Han sa ikke noe mer enn sitt etternavn og han var allerde opptatt med en eller annen phoenix, to barn hadde han også.

Og ikke nok med alt dette, men i tilegg hadde han også kreft.

Great! Når jeg endelig treffer en som ikke er et rasshøl, så har han ikke lenge igjen. Typisk.

Men vi jentene virkelig nøt hans 1 time og 44 minutters selskap.

Jeg snakker om Dermot Mulroney som han da heter. Og filmen vi så heter Love in Manhattan.

Vi gråt fra begynnelsen til slutt.

Jeg er en av de som ikke liker slike filmer, jeg foretrekker action og komiedie. Og det er nettopp fordi sånt drama, tåler ikke jeg å se.

Det er ikke snakk om en tåre i ny og ne.

Nei, her skal vi sippe! Tårene triller, snørra renner og litt pipelyder hører også med.

Jeg husker en gang som vi så Den grønne Mil på skolen.

Jeg gråt og bar meg så mye, at jeg måtte flytte meg.

Fordi jeg måtte jo respektere mine medelever og ikke bråke slik. - Kan vel ikke noe for at jeg har innlevelse og er følsom!? Skulle fått bedre karakter for det, mener nå jeg

Uansett. Tilbake til Hunken og filmen vi så i går.

Den bestod av elendighet og død. -Og den var nydelig!

Jeg vet egentlig ikke om det er bare jeg som er blind av kjærlighet eller om det er det faktumet at denne filmen faktisk var bra. Jeg gir den en sekser.

Eller jeg gir Dermot Mulroney en sekser.

Phoneix, hans nåværende kjæreste -kan bare gå i skogen å dø.

Elsklingen min

Ps: Til tross for at jeg snakker pent om denne mann, er jeg fortsatt en Manhater og gutter er fortsatt rasshøl.

Dette var jo tross alt bare en film. -skuespill kalles det.

Boytoy, toyboy eller bare Boy`s Toy?

Gutter er og forblir duster, rare, drittsekker og helt uforstående skapninger.
Jeg forstår meg hvertfall ikke på dem.
Ligger det i dems natur å være så rasshøl?
Jeg er sint.
På meg selv
Og på gutter. Eller; Gutten
Derfor har jeg fått en "skrivesperre"
Vi skal dessuten gi bort kattene våre. Det er jeg også litt sint for.
Loddne, (hankatten) Heter først og fremst Loddne fordi han er en svart liten lodden pelsdott.
Det jeg skulle frem til er at han prøvde nemmelig på å ta sitt eget liv her om dagen.
Vi har jo som tidligere nevnt flyttet og bor nå i 3 etasje.
Og Loddne skulle ut å balansere litt fra verandaen vår til naboens veranda.
Det kunne endt drastisk.
Men mamma Lisa lokket ham tilbake med noen hjerte sukkertøy som han forguder.
Så det gikk fint. For denne gangen.
Om man bare kunne lokket til seg gutter på samme måte.
Men neida, når det kommer til gutter.
-Da skal du gjøre ALT, du skal gjerne gråte.
Men ikke for mye -for da blir du bare slitsom
De bruker deg på samme måte som de bruker fotballen.
Tar den frem akkurat når det passer . Eller når han har tid eller gidder.
Når han føler for det sparker han deg bort igjen. Med viten om at det ikke er lenge til han får deg tilbake. Når han da får deg tilbake gjør han akkurat det som passer for han. Og det verste er at de alltid scorer.

Jeg har nå blitt en offisiell Manhater.
Og det har jeg ingen planer å gi meg med