Dato: 22/10-08
Klokkeslett: 16.45
Åsted: Sverresgate
Det skjedde noe helt tragisk i går, klokken 16.45
Elisabeth og Linda befant seg oppe i andre etasje for å skru sammen den nye kommoden til Elisabeth.
Lisa befant seg midt i stua, helt fortvila pga et maleprosjekt som i etterkant har vist seg å være totalt mislykket.
Fucker lå på sofaen å purka.
Hva alle disse personene gjorde på dette tidspunkt har ikke stor betydning i det jeg nå skal fortelle.
Hvor de skulle vært, er heller riktig å si.
Loddne var nemlig på verandaen -Der skulle vi også vært.
Han datt ned -fra verandaen.
Det er 10-12 meter ned og du lander ikke mykt for å si det sånn, det er asfalt.
Når vi da etterhvert lurte på hvor han var, var jeg 100 prosent sikker på at han hadde falt ned.
Jeg ble hysterisk.
Elisabeth var overbevist over at han ikke falt ned, men at han løp rundt på taket.
Frem til vi gikk ned og ut på gata.
Der lå det blodspor etter vår lille Loddne.
Men enda en gang var elisabeth bestemt på at det IKKE var Loddne. Vi gikk inn igjen
Holdt oss inne frem til litt over 20.00 da skulle vi leie en film -for å få tiden til å gå.
På vei hjem fra showtime stoppet vi opp ved blodflekkene.
Og da hørte vi små pipelyder. Loddne lå under bilen som stod parkert der!
Når han omsider krøp frem,
Kastet vi oss begge ned på bakken, tok tak i han og klemte!
Mens vi selvfølgelig gråt og lo.
Når vi tok en nærmere kikk på han så vi at alt ikke var slik det pleier å være.
Loddne var hoven i hele annsiktet og blodet rant ut av nesa. Han kunne heller ikke gå på den ene foten.
-i full panikk ringte vi disse vaktveterinærene i Halden og Fredrikstad. De sa at etter det jeg forklarte ville han klare seg fint.
Men vi dro på dyreklinikken kl 9.00 i dag tidlig fordet.
Jeg lovte Elisabeth å ikke gråte når vi kom dit
og jeg begynte ikke å gråte heller,
ikke før veterinæren sa at Loddne har kanskje knekt labben og punktert en lunge.
-Vi må kanskje avlive han pga lunga hans.
Nå sitter jeg her da, elisabeth ligger ved siden av meg å sover. Jeg ringte sjefen og sa at jeg ikke kom på jobb.
Du tenker kanskje at jeg er teit og at det bare er en katt?
Loddne er en del av vår lille familie. Og det gjør vondt å ikke vite om han skal være med oss hjem eller ikke, når vi skal tilbake senere i dag
Her er den lille vakre:
