Jeg og elisabeth har ei noe til felles lenger.
Vi sklir sakte men sikkert fra hverandre.
Ho vil spise fiskepinner og potetstappe, se på hockey og den derre gjengen med downs på tv, er hennes bestevenner for tiden.
Jeg blir helt svett a det jeg.
Jeg derimot har sperret meg inne og sett tre sesonger av The Oc på under tre hele uker.
Alle planer og avtaler er blitt satt på vent.
Hvem er det jeg prøver å lure a? Har ikke hatt en eneste avtale eller plan.
Da gjør det heller ingentig å fylle dagen med enda mer deprimerende dramatikk.
Noe det er i Oc.
Jeg er så ille avstandsforelska i Seth. Og Ryan. Og for å ikke nevne Kevin Volchock.
(Det er det nærmeste jeg er det motsatte kjønn i disse dager)
Det med at jeg og elisabeth sklir fra hverandre er ikke sant forresten.

Men til helgen gjør vi det.
Da skal Elisabeth til Hvaler fjellet.
Da blir jeg og Linda igjen her hjemme.
Ikke skal vi drikke heller. Vi skal på taco fest. I Moss.
Akkurat som vi ikke spiser taco nok fra før.
I dag er faktisk tredje dag på rad.
Og i MOSS da
Det bor visst mye dritt i moss, det forklarer lukta.

Nå for tiden skjer det mye.
Mye som jeg har lyst til å skrive om, tulle med og gjøre narr av.
Får ikke lov til det, for det kan visst lage opprør!

Her i Sverresgate og resten av Østrebydel blåser det opp til storm i kveld.
Tenk om det faktisk hadde blit storm a.
Da måtte alle i Sarpsvegas flykte til nærmeste bomberom.

Se for deg at du ligger hjemme a
I en stygg pysjamas du lånte med deg hjem fra et vors en gang, uten sminke..
Du ligger sammen med dine to beste venner.
Mens de ser på et eller annet taper program på tv norge, blogger du.
Akkurat når du kommer med et morsomt innspill, får du en tlf og du og dine to venner må flykte til nærmeste bomberom.
Uten sminke, uten mat, uten dekning på tlf.. OH MY GOD
Når du da ankommer dette bomberommet er det voksne, barn, foreldre, besteforeldre, søsken, jenter og gutter på din alder og alle er selvølgelig fra Sarp.
Herregud, tror heller jeg ville blitt revet med stormen enn å møte opp.
Med mindre noen hadde lokket meg med alkohol.
Det hadde blitt drama uten like.
Etter et par timer der inne, uten noe særlig med mat. Blir folk smågrinete.
Og når folk blir grinete blir det kvælme.
Det hadde sikkert begynt med hvem som skulle ha den siste tørre mariekjeksen.
Når jeg da mener at den bør jeg få, blir det uretferdig og da er det gjort.
Tenk å sitte inne i det rommet, med et menneske som prater høl i hodet på deg, eller en som sutrer over at ho ikke kommer seg ut.
Eller en som prøver å oppmuntre ved å si; det går bra det!
Det jeg nettopp skrev, er en nøyaktig beskrivelse av de tre jeg sitter inne sammen med.
Dag inn og ut...
Den eneste forskjellen på leiligheten vår og et bomberom er nettopp det at det ikke er fler her inne enn oss fire.
Likhetene er vel som så at vi har begrenset med mat, vi venter bare på at noe skal skje, om det så er at stormen som skal gi seg...
-

Julebord

Det forrige innlegget skrev jeg for 3 uker siden da.
Har bare ikke fått lagt det ut før nå.
Jeg vil tørre å påstå at den kvelden ble vellykket.
Det ble fest og morro for Elisabeth.
Linda, vår nyinflyttede venn tok vel kanskje litt for mye og endte opp med å bli kjørt hjem og i seng kl 10.00
Vi andre dro på Byen.
Lørdagen etter, var vi også en tur utpå.

Og på søndag var det Julebord med Quality Hotel. -Noe vi har venta LENGE på.
Noe vi ikke hadde behøvd å gjøre.
De få menneskene vi håpet ville være tilstede, dukket ei opp.
Vi spiste middag og var på Quality til klokken 11. Det var kjedelig.
Selvom vi faktisk kunne drikke så mye vi ville!
Men bare øl (æsj) cider (øsj) og rusbrus (blææh)
Så jeg måtte rett og slett smugle med meg razzen min og lagde min egen lille fribar under bordet.
Jeg trives best med razzen. Bestevenn:)
Uansett;
Klokken ble 11 og vi kjører avgårde til Oppe og Nede hvor vi da skulle feste videre.
Alle fikk 3 kuponger som vi kunne bruke i Baren.
Når jeg ankom Oppe og Nede hadde jeg 7 stk?
Og de brukte jeg jo selvfølgelig! Ikke nok med det, men bartenderens mål var visst å få meg drita, så han bydde på Fisherman shots!
Når jeg da lå over bardisken og skrek etter en alovera, kommer sjefen bort og nesten utfordrer meg til enda fler shots.
Og jeg er ikke vanskelig å be!
Etter dette gikk jeg hjem. Eller krabbet.
Jeg tok en diskusjon med meg selv på vei hjem og vi fant ut at det eneste positive med Julebordet var fribar og alle kupongene.
Dagen etter hadde vi en ny diskusjon og fant ut at det var egentlig ikke noe som var positivt med Julebord.
Btw; Bartenderen som jeg hatet dagen derpå viste seg å være en fortreffelig gutt som nå er loverboyen til min kjære venn!

Kanke lese pokertrynet mitt

Vårt fravær skyldes jobb.
Og mangel på kreativitet.
Men nå guttær, prøver vi på ny
Med tanke på at det er noen uker siden jeg skrev sist, skulle jeg hatt en del på hjertet.
Men... Jeg har sagt det før og sier det på nytt; et liv har vi ei.
I flere helger på rad, har jeg jobbet. Hver fredag og hver lørdag.
Hver helg har jeg lidd av smerter og kramper.
Abstinenser og svettetokter. Selvfølgelig pga mangel på mitt ukentlig inntak av alkohol.
Å se alle menneskene på quality som spiser mat og drikker alkohol.
Jeg vil også.
Men neida, slik var det ei. Jeg har vært den som har sørget for at alle disse får maten sin og det de vil ha å drikke.
Alt fra aquavitt til Bacardi razz..
De har stått for å tømme det jævla glasset og gjøre jobben sin den kvelden; Å ha det gøy.
Mens jeg står på sidelinja å ser på.
Og for å ikke glemme at jeg må rydde opp etter grisene.
MEN denne helgen
Da er det miiiin tur!
Min tur til å være full og dum. Og jeg gleder meg som et lite barn
Elisabeth blir 20 og jeg får langt hår OG det står en razz i skapet å roper på meg.
INGEN skal få ødelegge mitt humør denne helgen. Ingenting skal stoppe meg i å danse på bordet om det er det jeg vil.
Ikke engang HAN kan ødelegge denne helgen.
Om han er å treffe ute, drar jeg på meg pokertrynet mitt som ingen kan lese.
Det at Elisabeth fyller 20 er en stor grunn til å feire for da kan endelig ho også bli med inn på 20 års stedene. I steden for å stå ute i kulda
Noe ho har gjort siden jeg fylte år i august.
Jeg og Linda har gitt ho bursdagsgave allerede.
En sølv og svært opplysende kjole fra Bik Bok som ho har hatt et øye for en stund.
Jeg tenkte at vi kunne ha et slikt kle-oss-ut-party på bursdagen hennes:
Med den kjolen vi har kjøpt kunne ho late som ho var en discko kule.
Jeg blir overrasket hvis ingen legger merke til henne når hun ankommer i denne.
Men det er lov, for ho er midtpunktet denne helgen.

En normal dag i Sverresgate

Endelig kom den dagen vi har ventet så lenge på!!

Vår dag ble da fullkommen klokken kvart på 8, da Liv sa ja til å gifte seg med mannen i sitt liv; Jens August.

Sevlom vi skulle heller ønske at han var mannen i vårt liv

I dag har det vært en normal dag her i Sverresgate;

Alle var hjemme, ingen på jobb.

Elisabeth gråt nesten av glede fordi ho slapp å være ensom

Linda er veldig syk og sutret, frem til mamma lisa ga henne en varmeflaske og to ibux.
-Da ble hun stille.
Vi fikk 300 hundre kroner av den nyyydelige mamman til Elisabeth.

Dette måtte feires tenkte vi.

Vi feiret med å ta turen til Rema 1000 som i følge Tine er den billigste og beste butikken.

Vi kjøpte mat og lagde min spesial rett; tex mex.

Utrolig nok ble vi mette. - For i dag

Nå har vi nettopp sett på Charterfeber.

Jeg må si at jeg er dypt skuffet.

Ikke misforstå; Lisbeth og Nancy er gøyale. Hilde og Svein er underholdene osv

Men med tanke på at vi har vært nylige gjester av Cypern og Agia Napa gledet vi oss som små barn til å få se vårt andre hjemland og stedene vi lekte oss rundt på.

Men det eneste vi får se er: romanser, lame hotell barer, mat, tråbåter, eldre mennesker og dumme badehetter?

skuffende!

Hadde vi derimot vært en del av denne Charterfeber turen skulle det vært andre boller.

Da skulle det vært så underholdene at følelsen vi bar var til å ta og føle på.

Badehetta hadde blitt byttet ut med hjelmen, romansen hadde blitt byttet ut med one night stands og flørting med både beboere, andre gjester, vakta på hotellet og for å ikke glemme de sadistiske bartenderene.

Mat hadde blitt byttet ut med fyll

Eldre mennesker hadde blitt byttet ut med alle de svenskene

Og tråbåtene hadde blitt byttet ut med partybåt, vors på hotellrommet og nattbad.

Sist men ikke minst hadde de lame hotell barene blitt byttet ut med Grabbarna Grus, Blue moon bar og de 100 resterende utestedene i party gata
Vi hadde lagd bra tv. -mener nå jeg da.

Vi skal tilbake til Agia Napa neste år

-vi gleder oss allerede.

Et bilde av meg med hjemlen i bakgrund;

Elisabeth på vei til stranda en varm sommernatt;

Petter Stordalen og savnet etter Portveien

Jeg og Linda jobber som sagt på Quality. Vi trives veldig godt
Men når du heter Lisa og jobber hver dag hele uka;
Fredag, lørdag og søndag i tillegg -blir du en smule sliten
På Lørdag jobbet jeg fra klokken 16.00 til 03.30 på nattan
Jeg kan ikke huske sist jeg brukte så mye energi og gikk så mye på en Lørdags natt.
(Det er fordi jeg er som regel overstadig beruset i helgene.)
Men nå, fremover må jeg jobbe.
Hver helg.
Og det gjør meg ingenting.

Når du heter Lisa er du også som regel svak for bartendere.
-Og når jeg får jobbe samme en bartender som han på jobben, føler jeg at livet er verdt å leve
Det samme gjelder elektrikeren som btw var innom i dag.
På Onsdag kommer Petter Stordalen og skal spise middag hos oss.
Da har jeg lovt mine medkolleger at jeg skal kysse panna hans. Gleder meg!
Jeg har bestemt meg for å sette på hår.
Dato er allerde satt.
Så den 16 desember kan jeg endelig se meg i speilet uten å få tårer i øynene.
Jeg HATER det kortet håret mitt - Jeg skal aldri la meg overtales av Elisabeth igjen.
-for den halvlange mislykkede bobben jeg har nå, kan jeg ikke gjøre annet med, enn å sette i en heste hale.
Da må jeg selvfølgelig ha spenner, bak foran og på sidene.
Elisabeth savner Portveien. Alt var bedre da, sier ho.
Og jeg er litt enig
Selvom det var lite å gjøre og aldri noe som skjedde, var det alltid noe å snakke om eller noe å skrive om.
Nå; Er det ingenting jeg har behov for å dele her på bloggen.
Så vi kom frem til at det livet vi trodde vi ikke hadde i Portveien, det var et jævla godt et.
I forhold til dette.
Nå forstår jeg endelig at eiendeler gjør deg ikke lykkelig;
Vi har en jævlig fin leilighet, men gjør hva som helst for å komme oss ut av den.
Når vi først er ute, er vi på jobb.

Linselus på egotripp

Nå sitter jeg her å ser på bilder av meg selv. -Noe jeg gjør støtt og stadig
Det er jo det facebook er til? Er det ikke?

I steden for å legge ut bilder av alle andre venner og bekjente, står det under (selvfølgelig) bilde av meg at det er 200 bilder av... meg?

Jeg blir ikke lei av bilder av meg selv, men tenk på de stygge menneskene da.

Som om de ikke får nok av seg selv i speilet, vinduer osv..

Men når de da skal logge seg på face er det atter en gang; 100 bilder av... Seg selv?

Meningsløst spør du meg.

Det jeg egentlig skulle frem til er at (alt handler om meg) jeg gjør mye av det samme på nesten alle bilder;

Eksempel nr 1;

Ja, jeg er et matvrak, men hvorfor jeg prøver å spiser av baken til folk, må jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet noenting om

Eksempel nr 2;

Caps og andre tilsatte efekter er ikke å unngå når jeg er utpå.

Eksempel nr 3;

Jeg sjeker tunge. Alt for ofte. De fleste pleier å snu å gå i frykt for at det kommer opp noe mer enn tunga

Sist men ikke minst;

-menneskene på disse bildene har jeg ikke peiling på hvem er?

Nå jobber jeg så mye for tiden, at jeg snart har råd til å kjøpe meg et nytt liv