-Goodlife

2009-03-23T20:29:00.004+01:00

Jeg og elisabeth har ei noe til felles lenger.
Vi sklir sakte men sikkert fra hverandre.
Ho vil spise fiskepinner og potetstappe, se på hockey og den derre gjengen med downs på tv, er hennes bestevenner for tiden.
Jeg blir helt svett a det jeg.
Jeg derimot har sperret meg inne og sett tre sesonger av The Oc på under tre hele uker.
Alle planer og avtaler er blitt satt på vent.
Hvem er det jeg prøver å lure a? Har ikke hatt en eneste avtale eller plan.
Da gjør det heller ingentig å fylle dagen med enda mer deprimerende dramatikk.
Noe det er i Oc.
Jeg er så ille avstandsforelska i Seth. Og Ryan. Og for å ikke nevne Kevin Volchock.
(Det er det nærmeste jeg er det motsatte kjønn i disse dager)
Det med at jeg og elisabeth sklir fra hverandre er ikke sant forresten.

Men til helgen gjør vi det.
Da skal Elisabeth til Hvaler fjellet.
Da blir jeg og Linda igjen her hjemme.
Ikke skal vi drikke heller. Vi skal på taco fest. I Moss.
Akkurat som vi ikke spiser taco nok fra før.
I dag er faktisk tredje dag på rad.
Og i MOSS da
Det bor visst mye dritt i moss, det forklarer lukta.

Nå for tiden skjer det mye.
Mye som jeg har lyst til å skrive om, tulle med og gjøre narr av.
Får ikke lov til det, for det kan visst lage opprør!

Her i Sverresgate og resten av Østrebydel blåser det opp til storm i kveld.
Tenk om det faktisk hadde blit storm a.
Da måtte alle i Sarpsvegas flykte til nærmeste bomberom.

Se for deg at du ligger hjemme a
I en stygg pysjamas du lånte med deg hjem fra et vors en gang, uten sminke..
Du ligger sammen med dine to beste venner.
Mens de ser på et eller annet taper program på tv norge, blogger du.
Akkurat når du kommer med et morsomt innspill, får du en tlf og du og dine to venner må flykte til nærmeste bomberom.
Uten sminke, uten mat, uten dekning på tlf.. OH MY GOD
Når du da ankommer dette bomberommet er det voksne, barn, foreldre, besteforeldre, søsken, jenter og gutter på din alder og alle er selvølgelig fra Sarp.
Herregud, tror heller jeg ville blitt revet med stormen enn å møte opp.
Med mindre noen hadde lokket meg med alkohol.
Det hadde blitt drama uten like.
Etter et par timer der inne, uten noe særlig med mat. Blir folk smågrinete.
Og når folk blir grinete blir det kvælme.
Det hadde sikkert begynt med hvem som skulle ha den siste tørre mariekjeksen.
Når jeg da mener at den bør jeg få, blir det uretferdig og da er det gjort.
Tenk å sitte inne i det rommet, med et menneske som prater høl i hodet på deg, eller en som sutrer over at ho ikke kommer seg ut.
Eller en som prøver å oppmuntre ved å si; det går bra det!
Det jeg nettopp skrev, er en nøyaktig beskrivelse av de tre jeg sitter inne sammen med.
Dag inn og ut...
Den eneste forskjellen på leiligheten vår og et bomberom er nettopp det at det ikke er fler her inne enn oss fire.
Likhetene er vel som så at vi har begrenset med mat, vi venter bare på at noe skal skje, om det så er at stormen som skal gi seg...
-

Julebord

2008-12-29T15:32:00.004+01:00

Det forrige innlegget skrev jeg for 3 uker siden da.
Har bare ikke fått lagt det ut før nå.
Jeg vil tørre å påstå at den kvelden ble vellykket.
Det ble fest og morro for Elisabeth.
Linda, vår nyinflyttede venn tok vel kanskje litt for mye og endte opp med å bli kjørt hjem og i seng kl 10.00
Vi andre dro på Byen.
Lørdagen etter, var vi også en tur utpå.

Og på søndag var det Julebord med Quality Hotel. -Noe vi har venta LENGE på.
Noe vi ikke hadde behøvd å gjøre.
De få menneskene vi håpet ville være tilstede, dukket ei opp.
Vi spiste middag og var på Quality til klokken 11. Det var kjedelig.
Selvom vi faktisk kunne drikke så mye vi ville!
Men bare øl (æsj) cider (øsj) og rusbrus (blææh)
Så jeg måtte rett og slett smugle med meg razzen min og lagde min egen lille fribar under bordet.
Jeg trives best med razzen. Bestevenn:)
Uansett;
Klokken ble 11 og vi kjører avgårde til Oppe og Nede hvor vi da skulle feste videre.
Alle fikk 3 kuponger som vi kunne bruke i Baren.
Når jeg ankom Oppe og Nede hadde jeg 7 stk?
Og de brukte jeg jo selvfølgelig! Ikke nok med det, men bartenderens mål var visst å få meg drita, så han bydde på Fisherman shots!
Når jeg da lå over bardisken og skrek etter en alovera, kommer sjefen bort og nesten utfordrer meg til enda fler shots.
Og jeg er ikke vanskelig å be!
Etter dette gikk jeg hjem. Eller krabbet.
Jeg tok en diskusjon med meg selv på vei hjem og vi fant ut at det eneste positive med Julebordet var fribar og alle kupongene.
Dagen etter hadde vi en ny diskusjon og fant ut at det var egentlig ikke noe som var positivt med Julebord.
Btw; Bartenderen som jeg hatet dagen derpå viste seg å være en fortreffelig gutt som nå er loverboyen til min kjære venn!

Kanke lese pokertrynet mitt

2008-12-09T00:14:00.003+01:00

Vårt fravær skyldes jobb.
Og mangel på kreativitet.
Men nå guttær, prøver vi på ny
Med tanke på at det er noen uker siden jeg skrev sist, skulle jeg hatt en del på hjertet.
Men... Jeg har sagt det før og sier det på nytt; et liv har vi ei.
I flere helger på rad, har jeg jobbet. Hver fredag og hver lørdag.
Hver helg har jeg lidd av smerter og kramper.
Abstinenser og svettetokter. Selvfølgelig pga mangel på mitt ukentlig inntak av alkohol.
Å se alle menneskene på quality som spiser mat og drikker alkohol.
Jeg vil også.
Men neida, slik var det ei. Jeg har vært den som har sørget for at alle disse får maten sin og det de vil ha å drikke.
Alt fra aquavitt til Bacardi razz..
De har stått for å tømme det jævla glasset og gjøre jobben sin den kvelden; Å ha det gøy.
Mens jeg står på sidelinja å ser på.
Og for å ikke glemme at jeg må rydde opp etter grisene.
MEN denne helgen
Da er det miiiin tur!
Min tur til å være full og dum. Og jeg gleder meg som et lite barn
Elisabeth blir 20 og jeg får langt hår OG det står en razz i skapet å roper på meg.
INGEN skal få ødelegge mitt humør denne helgen. Ingenting skal stoppe meg i å danse på bordet om det er det jeg vil.
Ikke engang HAN kan ødelegge denne helgen.
Om han er å treffe ute, drar jeg på meg pokertrynet mitt som ingen kan lese.
Det at Elisabeth fyller 20 er en stor grunn til å feire for da kan endelig ho også bli med inn på 20 års stedene. I steden for å stå ute i kulda
Noe ho har gjort siden jeg fylte år i august.
Jeg og Linda har gitt ho bursdagsgave allerede.
En sølv og svært opplysende kjole fra Bik Bok som ho har hatt et øye for en stund.
Jeg tenkte at vi kunne ha et slikt kle-oss-ut-party på bursdagen hennes:
Med den kjolen vi har kjøpt kunne ho late som ho var en discko kule.
Jeg blir overrasket hvis ingen legger merke til henne når hun ankommer i denne.
Men det er lov, for ho er midtpunktet denne helgen.

En normal dag i Sverresgate

2008-11-18T21:38:00.007+01:00

Endelig kom den dagen vi har ventet så lenge på!!

Vår dag ble da fullkommen klokken kvart på 8, da Liv sa ja til å gifte seg med mannen i sitt liv; Jens August.

Sevlom vi skulle heller ønske at han var mannen i vårt liv

I dag har det vært en normal dag her i Sverresgate;

Alle var hjemme, ingen på jobb.

Elisabeth gråt nesten av glede fordi ho slapp å være ensom

Linda er veldig syk og sutret, frem til mamma lisa ga henne en varmeflaske og to ibux.
-Da ble hun stille.
Vi fikk 300 hundre kroner av den nyyydelige mamman til Elisabeth.

Dette måtte feires tenkte vi.

Vi feiret med å ta turen til Rema 1000 som i følge Tine er den billigste og beste butikken.

Vi kjøpte mat og lagde min spesial rett; tex mex.

Utrolig nok ble vi mette. - For i dag

Nå har vi nettopp sett på Charterfeber.

Jeg må si at jeg er dypt skuffet.

Ikke misforstå; Lisbeth og Nancy er gøyale. Hilde og Svein er underholdene osv

Men med tanke på at vi har vært nylige gjester av Cypern og Agia Napa gledet vi oss som små barn til å få se vårt andre hjemland og stedene vi lekte oss rundt på.

Men det eneste vi får se er: romanser, lame hotell barer, mat, tråbåter, eldre mennesker og dumme badehetter?

skuffende!

Hadde vi derimot vært en del av denne Charterfeber turen skulle det vært andre boller.

Da skulle det vært så underholdene at følelsen vi bar var til å ta og føle på.

Badehetta hadde blitt byttet ut med hjelmen, romansen hadde blitt byttet ut med one night stands og flørting med både beboere, andre gjester, vakta på hotellet og for å ikke glemme de sadistiske bartenderene.

Mat hadde blitt byttet ut med fyll

Eldre mennesker hadde blitt byttet ut med alle de svenskene

Og tråbåtene hadde blitt byttet ut med partybåt, vors på hotellrommet og nattbad.

Sist men ikke minst hadde de lame hotell barene blitt byttet ut med Grabbarna Grus, Blue moon bar og de 100 resterende utestedene i party gata
Vi hadde lagd bra tv. -mener nå jeg da.

Vi skal tilbake til Agia Napa neste år

-vi gleder oss allerede.

Et bilde av meg med hjemlen i bakgrund;

Elisabeth på vei til stranda en varm sommernatt;

Petter Stordalen og savnet etter Portveien

2008-11-17T23:36:00.005+01:00

Jeg og Linda jobber som sagt på Quality. Vi trives veldig godt
Men når du heter Lisa og jobber hver dag hele uka;
Fredag, lørdag og søndag i tillegg -blir du en smule sliten
På Lørdag jobbet jeg fra klokken 16.00 til 03.30 på nattan
Jeg kan ikke huske sist jeg brukte så mye energi og gikk så mye på en Lørdags natt.
(Det er fordi jeg er som regel overstadig beruset i helgene.)
Men nå, fremover må jeg jobbe.
Hver helg.
Og det gjør meg ingenting.

Når du heter Lisa er du også som regel svak for bartendere.
-Og når jeg får jobbe samme en bartender som han på jobben, føler jeg at livet er verdt å leve
Det samme gjelder elektrikeren som btw var innom i dag.
På Onsdag kommer Petter Stordalen og skal spise middag hos oss.
Da har jeg lovt mine medkolleger at jeg skal kysse panna hans. Gleder meg!
Jeg har bestemt meg for å sette på hår.
Dato er allerde satt.
Så den 16 desember kan jeg endelig se meg i speilet uten å få tårer i øynene.
Jeg HATER det kortet håret mitt - Jeg skal aldri la meg overtales av Elisabeth igjen.
-for den halvlange mislykkede bobben jeg har nå, kan jeg ikke gjøre annet med, enn å sette i en heste hale.
Da må jeg selvfølgelig ha spenner, bak foran og på sidene.
Elisabeth savner Portveien. Alt var bedre da, sier ho.
Og jeg er litt enig
Selvom det var lite å gjøre og aldri noe som skjedde, var det alltid noe å snakke om eller noe å skrive om.
Nå; Er det ingenting jeg har behov for å dele her på bloggen.
Så vi kom frem til at det livet vi trodde vi ikke hadde i Portveien, det var et jævla godt et.
I forhold til dette.
Nå forstår jeg endelig at eiendeler gjør deg ikke lykkelig;
Vi har en jævlig fin leilighet, men gjør hva som helst for å komme oss ut av den.
Når vi først er ute, er vi på jobb.

Linselus på egotripp

2008-11-14T15:43:00.011+01:00

Nå sitter jeg her å ser på bilder av meg selv. -Noe jeg gjør støtt og stadig
Det er jo det facebook er til? Er det ikke?

I steden for å legge ut bilder av alle andre venner og bekjente, står det under (selvfølgelig) bilde av meg at det er 200 bilder av... meg?

Jeg blir ikke lei av bilder av meg selv, men tenk på de stygge menneskene da.

Som om de ikke får nok av seg selv i speilet, vinduer osv..

Men når de da skal logge seg på face er det atter en gang; 100 bilder av... Seg selv?

Meningsløst spør du meg.

Det jeg egentlig skulle frem til er at (alt handler om meg) jeg gjør mye av det samme på nesten alle bilder;

Eksempel nr 1;

Ja, jeg er et matvrak, men hvorfor jeg prøver å spiser av baken til folk, må jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet noenting om

Eksempel nr 2;

Caps og andre tilsatte efekter er ikke å unngå når jeg er utpå.

Eksempel nr 3;

Jeg sjeker tunge. Alt for ofte. De fleste pleier å snu å gå i frykt for at det kommer opp noe mer enn tunga

Sist men ikke minst;

-menneskene på disse bildene har jeg ikke peiling på hvem er?

2008-11-14T07:25:00.000+01:00

Nå jobber jeg så mye for tiden, at jeg snart har råd til å kjøpe meg et nytt liv

Happy Fathers Day

2008-11-09T20:45:00.005+01:00

Det er farsdag i dag
Gi pappan din en klem og fortell hvor glad du er i han.
Jeg kunne gått gjennom ild for å fortalt pappan min det

Fredags fylla

2008-11-08T13:56:00.002+01:00

Fredags fylla for oss er den verste fylla.

Eller den beste?

Er ikke helt sikker.

Slik ser en fredags fyll ut for eLISAbeth;

Det blir alltid bestemt alt for sent

ergo: sminka ser hverdagslig og svært usedvanlig allminelig ut.

Klærne vi vil ha på oss, ligger selvfølgelig på vask så vi tar derfor bare på oss olabukse og pumps.

Vi annkommer vorset alt for sent, og må derfor drikke oss opp til de andres nivå så fort som mulig. -Vi ender alltid opp med å drikke alt for mye over dette nivået.

Vi er en av de som haiker hjem med sånne "forbudt område bånd" på hodet.

(sånne som de bruker på csi å sånn vettu)

Vi er de som krangler og går hver vår vei, men møtes alltid for å dra hjem sammen.

Vi er de som stopper og hyler når vi ser Zuccarello Aasen på to meters avstand,

når vi i ettertid lurer på hvorfor vi ikke gikk bare bort å hilset pent.

Vi er de som har en "fast stoppe opp og drikke plass i Byen" før vi drar videre på et utested

-det er på trappa til Komune huset.

Vi er de som drar til Agia Napa for å drikke oss ned i to uker -og ligge på stranda i et par dager da.

Vi følte oss mer hjemme på Jonsen (utested) enn det vi gjorde noen andre steder -innkludert vårt eget hjem.

Vi er de som drar på Byen med Caps og hettegenser og tror vi er de kuleste "gængstærne".

Vi er de som sitter i veikanten å spiser pizza for pengene vi egentlig skulle bruke på taxi hjem.

Vi er de som får alle til å le fordi vi er så morsomme. Egentlig ler de fordi vi er stokk dumme.

Elisabeth er den som aldri snakker med stygge mennesker i fylla; ho er heller ikke redd for å si det til dem.

Ho ender også alltid opp med en fyr som synger kjærlighetssanger og diverse.

-Jeg er vennen som sitter ved siden og hører på alt det klisset.

Jeg er den som hater gutta til Elisabeth og gir dem en L når jeg ser dem -eller truer dem.

Vi er de som gjemmer oss i leiligheten på sødag pga angst og nerver.

Vi er de som hører på livet er for kjipt, og vi kjenner oss fult og helt igjen i denne sangen.

Et bilde av Elisabeth og en fyr

som nettopp har sunget en kjærlighetsvise

Det er et bilde av meg på mitt beste.

Og med mitt beste (capsen)

En Historisk dag

2008-11-06T14:10:00.003+01:00

Det er dagen i går jeg tenker på.
Torsdag den 5 nov 2008
En historisk dag!
Både for meg, hele Usa og sist men ikke minst men for selveste Obama ble dette en uforglemmelig dag.
Obama ble da utnevnt til sjefen selv og er fra i går Usas nye president! Gratulerer.
For første gang i historien er det en sort mann som styrer.
Grunnen til at denne dagen ble en historisk dag for meg, er at jeg klarte å bære og servere med tre tallerkner på en gang -Jeg er stolt
Dessuten fikk Elisabeth fast jobb på Barneskole, noe vi også er veldig glad for.
Trine var en tur innom i går.
Hver gang jeg snakker med ho, Kommer jeg på hvorfor jeg er en manne-hater.
Det eneste vi snakker om er gutter og hvor dumme de er.
For de er dumme -Kjempe dumme
Kjempe kos var det hvertfall at ho tok seg en tur innom, på denne historiske dagen.
Jeg og Linda har tilbrakt flere timer på jobb enn hjemme den siste uka.
Vi er hemmelig forelska
I elektrikeren som jobber der.
Vi kjører minst tre runder rundt Hotellet før og etter jobb
-i håp om å få et lite glimt av denne kjekkasen.

I dag har vi fri, det første jeg tenkte på når jeg våknet (bortsett fra elektrikeren) var at jeg måtte på nett. - Ja, jeg er litt nerd jeg også
Så vi måtte kjøre hjem til Linda.
(Pga idiot belkin nett hjemme som aldri funker)
Nå skal vi ned å henge på jobben og spise frokost.
Vi henger ikke på jobb uten grunn
-Vi skal egentlig bare ned for å se på elektrikeren.
Noen som vil hjelpe meg med å finne et liv eller?

Fiskermannens venn

2008-11-03T23:08:00.002+01:00

Eller i vårt tilfelle: Fiskermannens bestevenner!
Ja, er det noen som ikke sier nei takk til en fisherman shot, er det eLISAbeth.
Når vi var i Agia Napa spurte vi etter fisherman i hver bar. -Ingen hadde
Hadde jeg vært president, hadde det vært et must for alle utesteder.
Uansett: På lørdag var vi ute med vår fiskermann. Og det var gøy!
Tror jeg.
Tiden gikk alt for fort, kjente ikke smerten i føttene jeg får av de høye skoa mine, jeg var mindre hyggelig mot Elisabeth og likte alle andre. Med andre ord var jeg veldig full.
Det var Halloween og du så mennesker som hadde kledd seg ut, de fleste hadde kledd seg ut som horer. Eller kanskje ikke? Vet ikke.
Halloween er ganske forvirrende for meg.
Jeg møtte en jente og klappa ho på skuldra og spurte hvor mye ho skulle ha for å være med meg hjem (jeg er hetro, men er ganske glad i alle mennesker i fylla)
Ho ble kjempe sur. Jeg kunne ikke forstå det?
Dagen derpå forstod jeg at ho ikke hadde kledd seg ut.
Min kjære Elisabeth hadde ikke kledd seg ut, men ble allikevel en del av hele det Halloween opplegget for ho møtte på en som vi kalte Aladin den kvelden.
Og Elisabeth var hans utkårede og ble derfor Jasmin for en kveld.
Jeg vil ha en spm runde!
Fordi en anonym leser spurte meg om hvor jeg jobber, svaret er Quality Hotel.
-Jeg er en servitøs
Men med tanke på at det er bare Trine som er fast følger av vår blogg, skal jeg heller skrive et helt innlegg med masse "ikke nødvendig å vite" fakta om meg og Elisabeth.

Hvis jeg var President!

2008-10-29T19:37:00.004+01:00

Elisabeth har i dag blitt offisielt en Barne og Ungdomsarbeider!
Bestod med beste karakter. Gratulerer
Jeg og Linda ventet nesten en time utenfor Fylkeshuset mens Elisabeth var inne for å høre dommen.
Mens vi sitter å venter, kommer det et helt tog med Barn som demonstrerte og protesterte med stemmen og plakater.
Ja, til brus på skolen stod det.
De ble ikke hørt.
Under alt dette kaoset fikk jeg en ide!
Hvis jeg hadde vært president. DA hadde verden vært et bedre sted.
Både Linda og Elisabeth var enig.
Hele veien til Sverige drømte vi oss bort og snakket om hva mine gode gjerninger skulle være.
Blant alle de edle tankene og gjerningene jeg skulle utføre var det feks denne ideen som ble foreslått: Jeg skulle åpnet et helt Gina Tricot Kjøpesenter
Og bygd et stort hus i kullås for katter, hjemløse katter.
Slik at de hadde et sted å sove om nattan.
Med bare første etasje selvfølgelig. Som vi har erfart er
katt+andre etasje= 1 liv mindre til katten.

Det var en lang vei til Sverige og hjem igjen.
Vi var ikke hjemme før 4 og jeg skal på jobb nå, klokken 6.
Ønsk meg lykke til. Jeg kommer til å miste maten i fanget på kundene og knuse minst 5 glass.
Gleder meg!

Et mysterium, skilsmisse og det sorte får

2008-10-26T21:20:00.004+01:00

Jeg fikk ordre av min kjære venn Linda, å skrive om et mysterium.
Hva slags mysterium?Det visste ho ikke.
eh?
Ja ok. Et mysterium for meg er det motsatte kjønn.
Et annet mysterium er hvordan jeg får hengt opp persiennene på rommet eller hvorfor alle barna gikk på søndagsskole bortsett fra meg.
Og ingen av de tre mysteriumene har jeg særlig lyst til å skrive om. ¨

Jeg ble dumpa i går.
Av en 5 år gammel gutt. Lavmål
Jeg satt barnevakt for en gutt som gikk i Barnehagen jeg har jobba i.
Når jeg jobba der, giftet vi oss. En annen voksen lekte prest, vi hadde musikk og de andre barna var brudepiker. Det var nydelig.
Uansett, vi satt i sofaen. Jeg, den 5 år gamle gutten og foreldra hans. Mens vi da sitter å prater, kaster plutselig guttungen fortvilet armene sine rundt meg og sa at det var noe han måtte fortelle meg.
Han hadde blitt kjæreste med "Ida" Den lille tøsa.
Og vi måtte avslutte vårt gifte forhold.
Great. dumpa av en 5 åring!
Etter timene som Nanny ble jeg hentet av de to vennene jeg har.
Vi dro videre på vors for å hente en kamerat.
Jeg ble skremt når vi ankom: Hva skjer med at barn på alderen med min bror drikker, røyker, danser og løper rundt som duracell kaniner.?
Det er ikke riktig!
Jeg er ikke klar for at små barna skal bli store. Det betyr at jeg også må bli stor.
Det at jeg må bli stor betyr at jeg må ta ansvar.
Jeg hater ordet ansvar.
I dag har jeg vært på familiemiddag på Quality. Du tenker sikkert: ååå så koselig.
Ja, hadde det vært med min egen familie, så kanskje.
Det verste jeg vet er familiemiddag,
Da må du gå rundt å smile og late som du er glad for å se alle sammen.
Sitte ordentlig når du spiser, samtidig som det forventes at du interesserer deg for hva alle andre snakker om og gjerne delta i samtalen.
I dag satt jeg på nederste plass, nærmest vinduet. og telte blader på trærne.
Jeg var den eneste med Olabukse. Mamma sa at jeg skulle pynte meg -LITT.
Alle gikk med kjole og dress. - Takk mamma.
Ikke nok med at du ikke lot meg gå på søndagsskole, men du hadde et stort behov for å ydmyke meg fremfor alle i familien til din kjære.
Akkurat som om jeg ikke er det sorte fåret fra før?

Loddne en levende flymaskin og 90barna

2008-10-25T11:45:00.002+02:00

Pga dårlig nett har jeg ikke fått fortalt resten av den spente verden om hvordan det går med Loddne.
Han lever.
De på legevakta sa det var et mirakel at han kom levende ut av dette helvette uten noen skader.
Ingen brudd, ingen punkterte lunger.
Det kosta oss 2000 kr å få vite at ingenting var galt med LoddneMann, men det var verdt det.
Så nå løper han rundt i leiligheten -rusa
Til alle døgnets tider. For han må ha smertestillende mot smertene.
I går arrangerte vi e littæ sammenkomst her hjemme igjen vettu.
Elisabeth som fortsatt er bare 19 bet negler og hyperventilerte hele kvelden.
Ho var redd for å ikke komme inn på Boccha.
Men hva er det en kvinne som meg ikke fikser?
Jeg møtte en gjeng som jeg hang samme i mine barneår.
De hakket på meg og fortlalte hvor dum jeg er og at jeg høres ut som en mann.
Det var hyggelig å se igjen dem også!
Det at jeg høres ut som en mann, må forklares:
I min kjære russetid 2006, brukte jeg stemmen litt for mye til tider.
Noe som tilsvarte 2 hele dager uten stemme.
Etter det har stemmen min aldri blitt frisk.
Jeg har den stemmen som de gamle damene som sitter hjemme å røyker rulletobakk og drikker tab extra, hvis det ikke er mer konjak igjen selvfølgelig.
Når jeg drikker er det verre, volumet blir høyere og stemmen svakere.
(Ikke glem det i tilfellet jeg slår til med en slik konk som da selvfølgelig skal handle om meg selv en dag! Og premien blir et bilde av eLISAbeth med signatur selvfølgelig)
Nok om det.
Jeg våknet opp 09.40, på sofaen. (Ja, den harde jæværn)
Når jeg snudde meg rundt fant jeg ut at jeg var ikke alene -Angst
Men det var jo bare et barn, et 90barn.
Jeg og Elisabeth ble i går enig om at vi skulle ha et åpent vandrerhjem for 90barn.
Åpningsdagen var tydeligvis i går. Det var et prakteksempel av 90barn som lå ved siden av meg. Så det gjorde meg ingenting.
Linda deriomt våknet da opp samme vår venn Thomas, på mitt rom.
La meg ta det helt fra begynnelsen av:
Vi dro hjem fra byen klokken 02.00
Ikke lenge etterpå ba dette 90barnet på sine knær om å få sove her, for han kom seg ikke hjem.
Vi slapp han inn.
Et hjem for oss, et hjem for 90barna
Etter litt småprat og en røyk skulle vi sove.
Jeg og Linda i min seng. og 90barnet på sofaen.
Helt til Thomas kom. Da lå begge disse, i min seng? Helt feil.
Men så åpenhjertelig som vi er, gå vi dem dyne og pute.
Thomas ville fortelle eventyr på engelsk. Bare det i seg selv er litt av en underholdning.
Så det endte opp med at vi måtte spre oss og slik havnet heldige Lisa på sofaen med 90barnet.
Dagen derpå: Thomas forsvant i 09.00 tiden.
Og vi andre sov videre. helt frem til 10.00
Da ville vi ha mat. vi kom oss ikke avgårde før 11.00
Hva gjorde vi i mellomtiden? Vel.. Vårt lille kjære 90barn hadde morrabrød.
I all stillhetet satt alle sammen i sofaen og ventet.
Det var godt med mcnuggets til frokost

En flyvende Loddne og blodig alvor

2008-10-23T11:28:00.007+02:00

Dato: 22/10-08

Klokkeslett: 16.45

Åsted: Sverresgate

Det skjedde noe helt tragisk i går, klokken 16.45

Elisabeth og Linda befant seg oppe i andre etasje for å skru sammen den nye kommoden til Elisabeth.

Lisa befant seg midt i stua, helt fortvila pga et maleprosjekt som i etterkant har vist seg å være totalt mislykket.

Fucker lå på sofaen å purka.

Hva alle disse personene gjorde på dette tidspunkt har ikke stor betydning i det jeg nå skal fortelle.

Hvor de skulle vært, er heller riktig å si.

Loddne var nemlig på verandaen -Der skulle vi også vært.

Han datt ned -fra verandaen.

Det er 10-12 meter ned og du lander ikke mykt for å si det sånn, det er asfalt.

Når vi da etterhvert lurte på hvor han var, var jeg 100 prosent sikker på at han hadde falt ned.

Jeg ble hysterisk.

Elisabeth var overbevist over at han ikke falt ned, men at han løp rundt på taket.

Frem til vi gikk ned og ut på gata.

Der lå det blodspor etter vår lille Loddne.

Men enda en gang var elisabeth bestemt på at det IKKE var Loddne. Vi gikk inn igjen

Holdt oss inne frem til litt over 20.00 da skulle vi leie en film -for å få tiden til å gå.

På vei hjem fra showtime stoppet vi opp ved blodflekkene.

Og da hørte vi små pipelyder. Loddne lå under bilen som stod parkert der!

Når han omsider krøp frem,

Kastet vi oss begge ned på bakken, tok tak i han og klemte!

Mens vi selvfølgelig gråt og lo.

Når vi tok en nærmere kikk på han så vi at alt ikke var slik det pleier å være.

Loddne var hoven i hele annsiktet og blodet rant ut av nesa. Han kunne heller ikke gå på den ene foten.

-i full panikk ringte vi disse vaktveterinærene i Halden og Fredrikstad. De sa at etter det jeg forklarte ville han klare seg fint.

Men vi dro på dyreklinikken kl 9.00 i dag tidlig fordet.

Jeg lovte Elisabeth å ikke gråte når vi kom dit

og jeg begynte ikke å gråte heller,

ikke før veterinæren sa at Loddne har kanskje knekt labben og punktert en lunge.

-Vi må kanskje avlive han pga lunga hans.

Nå sitter jeg her da, elisabeth ligger ved siden av meg å sover. Jeg ringte sjefen og sa at jeg ikke kom på jobb.

Du tenker kanskje at jeg er teit og at det bare er en katt?

Loddne er en del av vår lille familie. Og det gjør vondt å ikke vite om han skal være med oss hjem eller ikke, når vi skal tilbake senere i dag

Her er den lille vakre:

Vi lever!

2008-10-21T15:34:00.003+02:00

Har ikke visnet helt bort riktig enda.
(Selvom Elisabeth sier til meg stadig vekk at jeg har visnet og forfalt)
Ho sier at jeg var gladere før. -Før jeg traff ho
Men det er ikke sant. Langt derifra.

I helgen hadde vi da en sammenkomst i den vakre toppetasjen vår, for første gang.
Dagen etter angret vi.
Når du ber dine nærmeste venner hjem forventer du en kjempe kveld, og det var det.
Men at folk ikke lærer.
En av gutta hadde bomma så jævlig når han skulle på do. Ikke særlig delikat for meg som skal vaske den dagen etter.
+ At tannkremen vår ble stjålet?
For guds skyld -skal du ta noe, så ta noe det er verdi i a!
-Et bilde av eLISAbeth eller noe sånt.
Det så dessuten ut som vi hadde fått teppe på gulvet, men husker jeg rett kjøpte vi ikke det når vi var på ikea.
Når vi vasket fant vi fort ut hva det var, det var sprit som folk hadde bare kasta rundt. (Tenk å sløse alkohol på den måten.)
Deretter har visst Loddne rullet seg oppi det og det ble dermed et lite loddent teppe.

Vi har også kjøpt verdens hardeste sofa.
Det kjennes faktisk ut som sofaputene gnager seg fast i rompa.
Vi tok den billigste sofaen på Ikea vi.
Så det er vel omtrent å be om å få sitte vondt.
Men den er veldig fin.
På badet er det oversvømmelse. -Av klær
Linda som er her veldig mye, har btw fått seg ny bil. Golf!
Men med Automat.
Og når vi skulle kjøre hjem fra Sverige for litt siden, ville ikke automaten samarbeide og vi måtte kjøre på første gir, fra Sverige og hjem.
Nå må jeg gå, før jeg får tresmak i ræva av den jævelskapen

I Feel Nothing

2008-10-12T16:48:00.007+02:00

Jeg skulle gjort som Kanye West har sagt til meg hver dag, siden jeg la han inn på mp3 spilleren min for et par uker siden.
Siden den dagen har han sagt Keep ya love locked down. -you lose
Jeg skulle hørt på Kanye.
Du syns kanskje det virker som jeg om jeg syns jævlig synd på meg selv.
Og det gjør jeg.
-Og det tar jeg meg all frihet til å kunne gjøre.
Jeg har vært en dust og bestemt meg for å kutte kontakten med en venn.
Hvorfor, er ikke så viktig.
Det at jeg gjorde det derimot, kan jeg ikke forstå.
En av de få jeg faktisk stoler på og bryr meg om, bestemte jeg meg da for å kvitte meg med.
Vi var vel to om det.
Men det er slike mennesker/venner du skal ta vare på.
Kanye advarte meg, skulle hørt på han. Jeg tapte.
Gutten er ikke et rasshøl

I sangen apologize blir det sunget at I need you like a heart needs a beat.
Det er forsåvidt ganske åpenlyst da, ellers ville det ikke fungere.
-Uten beats`a tenker jeg på.

Jeg vil være den som føler "ingenting"

The End

2008-10-12T14:43:00.005+02:00

Enda et kapittel i boka som er over.
Boka er lest ut nå.
Det var siste kapittel.
Men nå er det på tide å legge den bort. Og glemme.
Siste kapittel var kjempe trist.
Gråter faktisk enda.
Det var en vanskelig avgjørelse å ta, men valgte å lese boka ferdig og få svar på alt.
I steden for å gå å lure på hva som kunne ha skjedd.
Jeg angrer. -Boka endte ikke slik jeg ville den skulle ende.
Jeg sitter faktisk igjen med enda fler spm nå.
Skulle gjort alt for å få skrevet den om. -men det går ikke.
Hadde jeg vært forfatteren hadde det vært verdens fineste bok. -Og den hadde solgt bra.
Faen ta Dexter.

Mannen i mitt liv!

2008-10-04T14:35:00.003+02:00

I går klokken 21.10 møtte jeg mannen i mitt liv.

Mannen er gammel nok til å kunne være min far.

En real Filf vil nå jeg kalle han da.

Jeg traff han på Showtime, han var så pen så jeg overtalte jente til å ta han med hjem.

Og det gjorde vi.

Han sa ikke noe mer enn sitt etternavn og han var allerde opptatt med en eller annen phoenix, to barn hadde han også.

Og ikke nok med alt dette, men i tilegg hadde han også kreft.

Great! Når jeg endelig treffer en som ikke er et rasshøl, så har han ikke lenge igjen. Typisk.

Men vi jentene virkelig nøt hans 1 time og 44 minutters selskap.

Jeg snakker om Dermot Mulroney som han da heter. Og filmen vi så heter Love in Manhattan.

Vi gråt fra begynnelsen til slutt.

Jeg er en av de som ikke liker slike filmer, jeg foretrekker action og komiedie. Og det er nettopp fordi sånt drama, tåler ikke jeg å se.

Det er ikke snakk om en tåre i ny og ne.

Nei, her skal vi sippe! Tårene triller, snørra renner og litt pipelyder hører også med.

Jeg husker en gang som vi så Den grønne Mil på skolen.

Jeg gråt og bar meg så mye, at jeg måtte flytte meg.

Fordi jeg måtte jo respektere mine medelever og ikke bråke slik. - Kan vel ikke noe for at jeg har innlevelse og er følsom!? Skulle fått bedre karakter for det, mener nå jeg

Uansett. Tilbake til Hunken og filmen vi så i går.

Den bestod av elendighet og død. -Og den var nydelig!

Jeg vet egentlig ikke om det er bare jeg som er blind av kjærlighet eller om det er det faktumet at denne filmen faktisk var bra. Jeg gir den en sekser.

Eller jeg gir Dermot Mulroney en sekser.

Phoneix, hans nåværende kjæreste -kan bare gå i skogen å dø.

Elsklingen min

Ps: Til tross for at jeg snakker pent om denne mann, er jeg fortsatt en Manhater og gutter er fortsatt rasshøl.

Dette var jo tross alt bare en film. -skuespill kalles det.

Boytoy, toyboy eller bare Boy`s Toy?

2008-10-02T23:51:00.006+02:00

Gutter er og forblir duster, rare, drittsekker og helt uforstående skapninger.
Jeg forstår meg hvertfall ikke på dem.
Ligger det i dems natur å være så rasshøl?
Jeg er sint.
På meg selv
Og på gutter. Eller; Gutten
Derfor har jeg fått en "skrivesperre"
Vi skal dessuten gi bort kattene våre. Det er jeg også litt sint for.
Loddne, (hankatten) Heter først og fremst Loddne fordi han er en svart liten lodden pelsdott.
Det jeg skulle frem til er at han prøvde nemmelig på å ta sitt eget liv her om dagen.
Vi har jo som tidligere nevnt flyttet og bor nå i 3 etasje.
Og Loddne skulle ut å balansere litt fra verandaen vår til naboens veranda.
Det kunne endt drastisk.
Men mamma Lisa lokket ham tilbake med noen hjerte sukkertøy som han forguder.
Så det gikk fint. For denne gangen.
Om man bare kunne lokket til seg gutter på samme måte.
Men neida, når det kommer til gutter.
-Da skal du gjøre ALT, du skal gjerne gråte.
Men ikke for mye -for da blir du bare slitsom
De bruker deg på samme måte som de bruker fotballen.
Tar den frem akkurat når det passer . Eller når han har tid eller gidder.
Når han føler for det sparker han deg bort igjen. Med viten om at det ikke er lenge til han får deg tilbake. Når han da får deg tilbake gjør han akkurat det som passer for han. Og det verste er at de alltid scorer.

Jeg har nå blitt en offisiell Manhater.
Og det har jeg ingen planer å gi meg med

Pasta ala oppkast

2008-09-28T23:36:00.005+02:00

Til tross for at jeg måtte dra på elisabeth en tvangstrøye og lenke henne fast.
Ble vi faktisk hjemme i går. Ja, på en lørdag ja.
Og den ENE lørdagen som vi blir hjemme ringer faktisk fler enn de få vennene vi har. Typisk.
Vi bestemte oss for å gå en tur og spise en bedre middag på en restaurant i nærheten.
Til slutt ble vi enig om "Brasseri74"
Det første vi møter er svinhøye priser for et lite stykke kjøtt, to poteter og en dæsj med saus.
Så i full panikk fant vi den billigste retten for å spare bankkortet for harde tider.
Derfor ble det pasta ala et eller annet på oss begge. Jeg hater pasta bare så det er sagt.
Så der satt vi, med hver vår pasta, min med biff og elisabeth sin med kylling.
Nabobordet var fulldekket med 4 mennesker. 3 gutter, 1 jente.
Elisabeth trodde først ho var støttekontakten dems. Det sier forsåvidt sitt.
Skulle tro de var 80 år gamle menn uten høreapperat.
Og for å ikke snakke om munnbruken!
De satt der å la ut om både horer og fitter, som de likte å kalle det.
Jeg foretrekker prostituert og vagina.
Servitøren snakket til dem et par ganger også, men de dempet seg fortsatt ikke.
Elisabeth og jeg prøvde å føre en samtale. Elisabeth snakket, jeg smilte og nikket. Ikke fordi jeg var enig, men hørte ikke hva ho sa pga disse retaderte menneskene. (ja jeg sier retaderte)
Og maten! Maten må vi for all del ikke glemme å nevne.
Med min sans for pasta, var det helt ok.
Ikke verdt å betale for. men helt ok.
Elisabeth sin rett derimot.
Når jeg fikk smake på hennes fikk jeg flashback
-fra en dårlig kveld på fylla hvor alt du har svelget kommer opp igjen.
Det smakte oppkast. Jeg turte ikke å si det før ho var ferdig med å spise
-Men ho var veldig enig når jeg nevnte det.
På veien hjem, gikk de gærne mannfolka bak oss.
Vi småsprang resten av veien, låste oss inn og lovte hverandre at hvis det blir fler ualkoholiserte lørdager, skal vi holde oss her hjemme. Det er tryggest.

Gutter er fortsatt rasshøl...

Østrebydel, kebab og Belkin, vår venn.

2008-09-24T18:44:00.008+02:00

Dette er den aller siste bloggen som blir skrevet her i Portveien10.

Men frykt ikke! Vi fortsetter å blogge, men da sitter jeg mest sannsyneligvis på ballkongen i vår nydelige toppetasje leilighet.
Vi har nå fått inn mesteparten. Bortsett fra de tyngste tingene.
Det er nettopp det min stefar og hans kompis ordner nå.
Så da sitter jeg her alene på gulvet å venter -i den illeluktende, klamme og forferdelige leiligheten.
Kommer ikke til å savne den et sekund!

Det skrev for 3 dager siden, har ikke kommet lenger pga nettet.
Nå sitter jeg i leiligheten vår. Det begynner å se ut som noen bor her nå. Det er fint.
Jeg fikk det største rommet i leiligheten og det fineste.
Elisabeth fikk det rommet med taklukene.
Men når du heter Lisa Helen Johansen er det alltid en hake når du ser ut til å være heldig. Det er det.
Fra mitt rom har jeg en nydelig utsikt over østrebydel og borgårdspipa.
Naboen er en kebab sjappe. Det luktes for å si det sånn.
Vi har også vært så heldig at vi kan logge oss på nettet til kameraten Belkin. Når du bor i østrebydel er det ikke så usannsynelig at naboen din heter Belkin.
Men vi fant ut senere at det var visst et nettverk. Dumme eLISAbeth.
Til deres info så bor vi ikke akkurat i Østrebydel, vi ligger akkurat på grensen, når vi står på ballkongen ser vi utover flotte sarpsborg by.
Men fra mitt rom ser vi den østrebydelen.-Jeg skal kjøpe rullegardin.
Nå står Elisabeth og pisker meg, ho er sint. Vi må bære.

Gutter er rasshøl...

3 Kvinner og en kasse

2008-09-22T22:33:00.002+02:00

I dag har vi pakket og gjort klart for morgendagen.
I morgen klokka 16.00 skjer det. Endelig
Elisabeth fikk lån. Så nå begynner vi virkelig å se lyset i enden av tunellen!
Det har vært en lang vei å gå, men nå er det slutt på all elendighet.
Vi har fått låne kassebilen til Elisabeths yndige far, bilen har vi døpt "Kæssæn"
Vi tok en tur med kæssæn for å vise han rundt i sarpsborg by, han står for det meste bare ute på skjærhalden så han er jo ikke vant med det store city livet.
Han likte seg, ville veldig gjerne kjøre ned på esso og råne litt med de andre bilene.
Men da sa vi nei.
Vi dro heller på mcærn og spiste oss enda litt fetere.
Kæssæn nektet å stå ute alene så vi tok drive in og damen som tok i mot bestillingen var en arrogant, kverulerende dust. -tipper ho spytta på burgeren vår.
Når jeg tenker etter, kan hun ikke ha gjort det. Da hadde den ikke vært så tørr.
Ho smilte ikke, sa ikke hei og heller ikke hadet.
Jeg ba om salt og pepper, fikk jeg det? Nei, jeg fikk 10 salt poser og enda fler servietter!
Ingen ba om servietter! Jeg skulle ha pepper! -Den hurpa.
Vi skulle egentlig kjøre tilbake og be om pepper, og når ho da var inne for å hente skulle vi kaste maten. Rett utenfor bestillingsvinduet.
Bare for å være vemmelig. Men vi gjorde det ikke.

Pretty Boys Vs Bad Boys

2008-09-19T20:09:00.005+02:00

En diskusjon jeg og Elisabeth aldri får lagt fra oss er nettopp det.
Tror kanskje det kan være pga barndommen, den jævla barndommen.
Elisabeth er oppvokst i et stille og fredelig miljø, på Hvaler. Langt borte fra den virkelige verden.
På hvaler var det ingen bekymringer. Mens Elisabeth løp rundt i hvite sommerkjoler og plukket blomster, gikk Lisa (som egentlig skulle hete Henrik) gatelangs med snekkerbuksa ho arvet av søskenbarnet sitt. -Som forresten er en gutt.
Elisabeth er oppvokst i et rikt miljø og lever deretter.
Det merkes på pengebruken hennes per dags dato.
Erfaringer og menneskene rundt deg i oppveksten har tydeligvis en stor påvirkning til forventinger til alt og alle, senere i livet:

Elisabeth liker de gutta med lotion i det lange håret, brunkrem i panna og gjerne et pannebånd.
De skal også helst kunne et par gloser fra fra noe som Enrique Iglesias og lignende.
Gutta du møter på byen, med det sleskete smilet. Som tilbyr deg en øl, og en til og enda en.
Det letteste er jo å få deg full så slipper han å dra opp lappen med alle kveldens sjekketriks.
Gutta som bruker lenger tid på badet enn oss.
Gutten som kommer inn på et utested og ser ut som han skal besøke kongen.
De guttene der blir jeg småkvalm av
Humoren er tørr som kjeks, det eneste de lever på er utseende og bankkortet til pappa.

Mens jeg deriomt faller for gutta som ikke kunne brydd seg mindre
Som går med caps og joggebukser.
Som vil ha alle andre enn deg.
Og de skal helst slå og være litt hardcore.
En real Råtass.

Et lite eksempel.
Jeg var dødsforelska i A.J når Backstreet Boys herjet, mens lille søte Elisabeth hadde en aldri så liten chrus i selveste Nick Carter.

This is my jaaam!

2008-09-18T20:16:00.004+02:00

Ny låt på hjernen!
Flo rida- in the ayer
Når det er sagt, går vi videre på dagens oppsumering:
Jeg har vært vikar i Barnehagen jeg var lærling i.
De ringte meg og sa de trengte meg. - ganske vanlig for meg å få en slik tlf.
Men jeg syns det var rart, for jeg trodde Unni, som var min veileder når jeg jobbet der i lærlingtiden, hatet meg.
Ikke bare litt.
Ho fikk meg til å gråte. Ikke bare en gang
Ho overga meg alltid bæsjebleiene, særlig de med dårlig mage,
Sendte meg hatmeldinger i pausene og når hun kjørte forbi meg på vei hjem, kjørte hun i vannpytter med vilje.. Så jeg ble våt.
Ho er en dum a4 dame med onde intensjoner som bare vil meg vondt.
Hun har også sagt at jeg henger i et ustabilt miljø, hvilket miljø? Har jo ingen andre venner enn elisabeth, og ho er ganske stabil.
Det var ikke så ille å jobbe med henne i dag, jeg nevnte at jeg har begynt med boxekurs for å få ut sinne.
Da holdt hun seg unna.
Ellers har det vært et par rolige dager her i Portveien 10.
Nå kom Elisabeth nettopp inn døra. Ho er glad. Og denne gangen skyldes det ikke pillene.
-Det er bra
Ho har vært på Hockey Kamp og sett på Cato cocozza eller hva han nå heter. Ny spiller og ny favoritt, hvertfall fra Elisabeth sin side. Smil
Jeg har hørt at han har en ting for pumps.

Vi lurer på om vi skal slutte å blogge.
Men på tross av all fans å sånn skal vi holde det gående et par uker til
(selvom det er bare Tine og Trine er de eneste som leser denne bloggen da)

Penthouse og lykkepiller

2008-09-16T22:23:00.001+02:00

Om en uke er eLISAbeth herved citypeople.
For da flytter vi inn i vår smukke penthouse leilighet i tredje etasje med utsikt over vakre sarpsborg by.
Og for å ikke glemme glengshørn, vakre vakre Glengshørn.
Vi gleder oss som små barn.
Jeg skal sperre meg inne på badet og ligge på det nydelige gulvet i flere mnd, akkurat som Issy i Greys anatomy.
Vi var i leiligheten i dag og når vår kjære "huseier" sa at om en uke var alt klart, ville vi kaste oss over han og gi han et smellkyss midt på munn
-Men vi holdt oss til et enkelt håndtrykk.
Han er så ille sjenert han Lars se.
Elisabeth smilte i dag, for første gang på tre dager.
-lettelse, vet ikke helt sikkert om det er fordi alt begynner å falle på plass igjen, eller om det er pga lykkepillene jeg lurte opp i frokostblandinga hennes på morran i dag.
Dropper pilla i morgen.

Jobb..

2008-09-12T10:00:00.007+02:00

Men først, dagens outfit:

Pen, pyntelig og klar for en dag med barna på sfo.

-Skyt meg

Fra Ghetto`n til the "Big" City Life

2008-09-10T23:13:00.006+02:00

Hahaha..
Ja, jeg ler, for har ikke flere tårer igjen.
Vi fikk faen i meg leiligheten -kan ikke forstå det!
Vet jeg skrev i går at jeg har uflaks så får den ikke, men viste seg at det er omvendt, jeg har så fuckings uflaks at vi fikk det faenskapet!
Mye har forandret seg på 24 timer se.
Det passer overhodet ikke å flytte nå.
Men jeg og Elisabeth har jo selvfølgelig en slagplan!
Mamman til Elisabeth var ikke så begeistret over at vi har sett på leilighet, men ga seg fort når Elisabeth fortalte om rottene vi har her.
Så klokken 8 i dag sa Elisabeth opp leiligheten, etter nesten en time med hyperventilering og pusteøvelser med pose. -Huseieren er fryktelig skummel
Neste steg er da å få min mor til å stille opp som kausjonist så jeg får et lite lån.
Det skal mer enn blod og svette til, men håper vi begge kommer ut av det uten alvorlige skader.
Jeg til å savne den lille, klamme og innestengte leiligheten
-og alle skapningene som befinner seg i den.
Kommer til å savne mannen som spionerte i vinduet.
Vinduene som gir alle dyr en fribillet til å komme inn.
Vil savne å våkne opp på morran og se en ukjent katte stå å rive opp søppelposen.
Kommer til å savne å måtte løpe to trapper opp for å skru på strømmen når vi har på tv, vaskemaskin og stekeovnen samtidig.
Kommer også til å savne torvald

Men vi gleder oss til å:
Få helt nye rom. Med vinduer som kan stå åpne hele dagen uten at ubedte gjester kommer inn.
Lage mat på det vidunderlige kjøkkenet.
Vite at ingen står utenfor vinduet å ser på deg, leiligheten ligger i 3etasje
Til å kunne gå til butikken, storbyen, boccha osv
Elisabeth gleder seg veldig til å få vaskemaskin som ho btw skal få av meg, men HYSJ ikke si det til ho - det er en overraskelse.

Det høres kanskje merkelig ut. Men Jeg og Elisabeth har bodd sammen siden Januar, siden det har vi opplevd mye. Vi bor tross alt på gråker.-In The Ghetto
Og etter alt vi har sett og opplevd, har vi lært å sette pris på det lille i hverdagen.
Men frykt ikke Portveien 10,
vi flytter ikke riktig enda, dessuten er det ikke goodbye, just see you later

Fra å ha utsikt over elendighet og ødeleggelse i Ghettoen

Til å se solnedgang og den vakre Sarpsborg By fra vår lille Balkong

Et liv uten drømmeleiligheten og grønne rom

2008-09-09T22:44:00.006+02:00

Long time, no see!

Ha! Jeg har ikke hatt en manisk tanke om at jeg bare MÅ blogge på over en uke!
Dvs at jeg også er på vei til å skaffe meg et liv - YES
Jeg og Elisabeth har vært på visning i dag.
Drømmeleiligheten!
Men gikk derfra usikre og frustrerte pga eieren.
Tror ikke vi topper lista for å si det sånn..
kan ikke skjønne det.Vi som er så søte.
Men neida, han ville ikke vite av oss.
Vi ville jo overbevise han om at vi er drømme-leietakere, så dette hadde vi tenkt å si: Vi jobber,har god råd, drikker aldri, ingen husdyr og røyker heller ikke!
- men mamma lærte meg at jeg ikke skal lyve.
Så vi holdt heller kjeft.
-På vei hjem, etter mye drømmetenking som at "jeg må ha det minste rommet og at rommet til elisabeth skal være grønt, og at kattene faktisk har sitt eget rom som doen dems kan stå på.. "
-forsvant håpet.
Vi får ikke den leiligheten.
Jeg får ikke engang det jeg ønsker meg i kinderegg.
Men nå må dere ha meg unnskyldt, jeg har et liv jeg må vende tilbake til.
Og til deg Tine: Jeg vet at jeg lovte å skrive om deg i neste innlegg.
Unnskyld
men bare vent -Det kommer.

20 År

2008-09-01T00:03:00.003+02:00

I går (Lørdag 30.08.88) ble jeg altså 20 år.
Allerede som 13åring visste jeg hvordan denne dagen skulle feires:
- Jeg skulle ta den fine celicaen min og kjøre på polet og vise stolt frem legitimasjon når jeg skulle kjøpe vodka.
- Deretter skulle jeg dra å handle klær og gå til frisøren å fikse håret.
- Også hjem til mamma for å få alle mine bursdagsgaver + kake med 20 lys på!
- Derfra skulle mamma kjøre meg til et lokale hvor alle mine venner og bekjente ventet på å rope suprise!
- Det skulle også være en mannelig stripper inne i bildet et sted
- Når klokka slo 12 skulle jeg bli hentet i Limo, og kjørt til et av byens beste discotek og ha den beste kvelden i hele mitt liv!!

Slik endte det:
- Den fine celicaen drømmer jeg fortsatt om.
- Den spriten jeg hadde gledet meg så innmari til å kjøpe, fikk jeg av Karine! (Ikke misforstå, ble glad for den gaven)
- deretter ble jeg med Linda til byen fordi HO skulle kjøpe seg klær.
- I steden for å fikse håret kjøpte jeg løsvipper..(Som ikke var samarbeidsvillige den kvelden og gikk i søppla før jeg fikk brukt dem)
- Bursdagsgave av mamma har jeg enda ikke fått, ho var ikke hjemme i helgen engang.
Ho ringte og sang for meg da!
- Overraskelsesfest ble det heller ikke noe av, jeg ble heller kjørt til et vors med en gjeng med andre jenter, da vi ankom fikk vi vite at det var en bursdagsfest.. (Det er NOEN som har det)
-Limoen var en mæxtæx som vi måtte gå å møte på halvveien
- Jeg trøstet meg med at kvelden var enda ung, og byen MÅTTE bli bra!
- Når jeg da ankommer det første 20års stedet, vil ikke vakta se legitimasjon engang!
- Jeg kjente ikke en kjeft og gikk tilbake på Jonsen.
- det nærmeste jeg kom mannelig stripper var en gammel mann som flasha seg når jeg fortalte at jeg hadde bursdag.
Men en ting skal nevnes: takket være facebook visste de fleste at jeg hadde bursdag. Noe som førte til gratis inngang og drikke!

Arr - Sjelens kart!

2008-08-29T17:54:00.003+02:00

Det har jeg hørt.
Så har tatt en titt på alle arrene mine -og funnet ut at det kanskje kan stemme.

*Det første arret jeg fikk (som jeg kan huske)
Under haka. Mormor og morfar hadde lagt nytt panelgulv. Lille Lisa syns det var stas å skli på dette gulvet frem til jeg datt og slo opp haka. Ergo: Jeg er og har alltid vært etterpåklok noe som ikke alltid er så heldig.
* På venstre kne. Kom etter en blodig opplevelse i badekaret etter å ha prøvd mammas barberhøvel. Ergo: Tidlig utviklet.
*På høyre kne. En klassekamerat kjørte en skøyte inn i kne mitt. ergo: Dårlig valg av venner * I navelen. I syvende tok jeg hull i navelen med nål, samme alle mine gode venninner. ergo: Jeg er svak når det kommer til gruppepress.
*I øyenbrynet. Når jeg fylte fjorten tok jeg hull i øyenbrynet. Ergo: Jeg har også vært rammet av fjortiss-syndromet.
*Et lite arr over leppa. På byen, ble en bekjent så glad for å se meg at han valget å løfte meg opp og kaste meg over skuldra. Det endte med at han mistet balansen og annsiktet mitt fikk smake på de kalde møkkete og ikke minst harde flisene på gulvet! Leppa mi var GIGANTISK
Ergo: Jeg ser det beste i andre mennesker -er vel litt for godtroende.
*På hånda
I agia napa (i år)
Stumpet en (idiot av svenske) en røyk på min hånd.
ergo: kan kanskje tenke meg om to ganger før jeg sier det jeg mener.

Jeg har også fått i oppgave å skrive om Elisabeth sine arr:

*Det første arret er i panna. kom etter en venninne som slo igjen døra som da traff Elisabeth midt i panna. Ergo: Ho har også erfaring med dårlig venner.
*Armen. Elisabeth bodde på Hvaler. Og hadde egen hest. Ho var ute å red og datt av, brakk armen og fikk et arr.
Ergo: Foreldrene bosatte seg på feil sted, og hvis de ville skjemme ho bort, kunne de bare kjøpt en barbie, ikke en hest!?
*Kne. Etter en kveld på fylla, for full, ble utvist fra jonsen- i all protest som endte med at ho ødela djboksen. Derfor fant ho seg sen busk og kose med som ga ho et arr.
Ergo: Elisabeth er som tidliger nevnt, ikke flink med alkohol.
*På høyre kne
Det fikk ho også selvfølgelig fra en kveld på fylla, det er jo ikke til å komme bort i fra når det gjelder ho.
Vi var på vei til byen., så skulle elisabeth gå ned fra den fortauskanten ho ikke så.
Og dermed datt ho rett på knea.
Ergo: Elisabeth er litt som Madikken, Ho har alltid hatt lyst til å kunne fly, men etter denne kvelden ga ho opp..

Et lite Håp

2008-08-27T23:41:00.000+02:00

I dag har min nye mobil tlf annkommet posterminalen.

Siden jeg verken har penger eller en god mor som kan kjøre meg, fikk jeg desverre ikke hentet den.

Men min lille, ligger trygt å venter på meg.

Elisabeth sin nye tlf deriomt: som ho bestilte en uke før meg, har ikke kommet enda.

Den er heller ikke rosa, som ho ønsket.

Den er hvit. -derfor er ikke Elisabeth så særlig fan av one call.

Btw!

Grunnen til at jeg blogger oftere enn andre, er mest sannsynlig fordi jeg har all tid i hele verden.

Jeg har ingenting å gjøre, rekke eller planer i det hele tatt!

Men på fredag blir det slutt på det, for da skal jeg på JOBB.

-Gleder meg!

Til å møte alle de søte små shitkidsa som kommer til å gi meg mareritt hver natt fremover

-Min lille

- Elisabeth`s Ønske

- I steden fikk ho denne

Alkohol-likær

2008-08-27T01:04:00.000+02:00

I dag er det vanskelig å være Lisa Helen Johansen.
Når du bor i en liten kjellerleilighet (hat hat hat), har to små hårete dyr med horn, når du sliter deg gjennom hverdagen ved å prate med deg selv for å ikke bli gal og når du da finner ut at din bestevenn og samboer kanskje foretrekker alkohol en smule, eller skal jeg si en dråpe for mye.
Da har du lyst til å gi opp.
I dag er den dagen.
Elisabeth liker ikke Øl engang! Trodde jeg.
Det var før de harde tidene det, da vi hadde råd til å være kresen.
NÅ tar ho alt ho kommer over!
Alt fra den russiske vodkaen som Jani satt igjen, (som btw ingen har turt å røre etter en kveld uten grenser som begge har vanskelig for å huske + at søndagen etter ble et helvette som aldri tok slutt)
Til hjemmebrent dead og spylevæske!
Vi har ikke de 250 tusen som vi skal vinne i lotto -enda
Så vi har ikke råd til at du skal bli alkoholiker -enda

-Et bilde sier mer enn tusen ord

På eventyr med 300 svenske kroner

2008-08-25T22:05:00.000+02:00

Vet det er mandag og helgen er over, men velger å skrive litt om helgen som var fordi vi har fortsatt ikke skaffet oss et liv.
Hverdagen hjemme hos oss vil bare kjede deg enda mer enn dette.

Klokka var 21.00 på lørdags kveld, vi skulle være edru pga pengemangel
For å gjøre det beste ut av denne kvelden lagde vi en texmex-lignende rett (som btw ble mislykket!)
Christer prøvde å forklare hvordan det skulle gjøres, men så retard som jeg er smakte det langt i fra slik det skulle smake. -Nedtur
Uansett!
Jeg var evig spent for mamma skulle komme med en ny vaskemaskin (Ja, faktisk), fordi vår ble "forstørd"
Så her satt vi i en blanding av mislykket texmex frusterasjon og kloakklukt fra badet.
- Ikke en lørdag vi er vant til
Elisabeth har en slik innvirkning på meg at når ho har kjempe lyst til noe, klarer ho ALLTID å få meg med på leken.
Og på denne lørdagen ville ho ikke annet enn å drikke.
-Som det svake mennesket jeg er, ga jeg etter.
Tanta mi var med når mamma kom innom med vaskemaskinen og ga meg en blå konvolutt.
Penger.
Men man kommer ikke langt om man har en svensk tante som er så stokk dum og gir meg svenske penger!
- Enda en nedtur
Men det stoppet ikke oss.
Vi dro til byen, hadde en helt OK kveld på tross av for lite alkohol, pengemangel og at 90 barna har inntatt Jonsen, dvs at omtrent alle 88 barna har fylt 20 og befinner seg på andre steder.
Med det spektakulære livet vi har så er vi fortsatt bare 19!
Men neste helg blir Lisa stor jente og skal derfor utforske Mets.
Alt i alt:
-Vi kom oss hjem for 100 svenske penger
-Verken sminke, mobil eller lommebok forsvant
-ingen fylleangst dagen derpå
+ At min "nye" Aeg vaskemaskin, er har kommet for å bli. -Me love

Helten

Svada

2008-08-25T00:30:00.002+02:00

Med det livet jeg har,
rettelse: det livet jeg IKKE har,
har jeg ingenting å dele med dere.
Så velger derfor å oppsumere litt om Agia Napa turen vår.
SPENNENDE!

21 Juli klokken 03.07 var jeg (Lisa) på vei til Gardemoen.
Dere lurer sikkert på hvor Elisabeth befant seg!?
I sitt barndomshjem på Hvaler.
Mhm.. Lisa skulle på tur, uten Elisabeth.
I stedenfor var jeg på vei dit med en annen (venn), Merethe.
Elisabeth skulle reise nedover 27 juli,
dvs en uke etter min ankomst.

Det ventet seg to harde uker i napa!
Paradis som vi kaller det.
Agia napa levde opp til de sky høye forventningene våre, hvis ikke enda høyere.
Hva er vel bedre enn to uker med dine beste venner, konstant fyll, sol og nye mennesker?
Hver dag gikk ut på det samme. - og vi elsket det!
Vi våkner og vil skravle i vei om kvelden før,
men stemmen har ikke like lyst.
Kvelden før er ganske så omtåkete, utover dagen faller stadig vekk puslebitene på plass og fylleangsten kommer snikende på.
En røyk, potetgullet lays og en cola må til for å få ristet angten ut av kroppen.
Grabbarna Grus og Blue Moon Leverte - Hver dag!
Den første kvelden markerte vi oss på ingen annen måte enn å gå gatelangs i Agia Napas gater å synge Halleluja for full hals.
Vi hørtes ut som tre kåte katter.
Vi gikk forbi en gutt som kastes seg på knærne og sang et helt vers og kysset meg på hånden.
Jeg ble redd, kysset han på panna og gikk.
Morten syns jeg hadde fin sangstemme men at beatboxingen måtte jeg øve mer på.
Det er ikke noe galt med beatboxinga mi!
-Han var sikkert rusa

Vi ble dårlig.
En kveld var jeg så syk at jeg måtte bli hjemme,
Jentene dro ut som alltid! -og lot meg bli liggende igjen for å dø.
Jeg hadde tidligere fått noen tips om en hostespray og den måtte vi ha NÅ!
På apoteket fikk vi hjelp av en snill mann, som ville sende meg på sykehuset hvis jeg ikke ble bedre.
Jeg hadde ikke reiseforsikring og med tanke på hvor dyrt det kunne blitt, smilte jeg pent og sa at jeg følte meg bedre allerede.

Hostesaften helbredet alle og enhver!
Den skulle vi smugle med hjem + 1 flaske ketshup

Elisabeth med mirakelsprayen

Den første uka, lå vi på stranda hver dag.
Pga maten og høyt inntak av alkohol dagen før, ble vi sittende mer på do, enn vi lå i sola.
-Strandwc.
Lovte meg selv å ikke si alt for mye om det emnet, men klarer bare ikke å dy meg!
De var bygd på en idiotisk måte!
Strand doene altså.
Kan ikke forstå hvilken tilbakestående idiot (som btw tydeligvis ikke kan noe om intimgrenser!)
har bestått fagbrevet og deretter lagd et så upraktisk toalett!
Han fortjener en neve.
Dørene var persienne aktige, det vil si at hvis du satt deg på knærne og tittet opp under persiennene, kunne du faktisk se hva som foregikk inne på doen.
Det var heller ikke lås.
Så i vårt tilfellet måtte den ene personen stå utenfor passe på.
Uheldig for den personen som sitter da på do og har et eller to ærend fra dagen før som skal ut.
Såå! Strandtoalettene i Agia napa fortjener ikke et terningkast en gang!
Ok, litt for mye info.
Unnskyld, Ble revet med

Hotellet var et typisk ungdoms hotell, Pavlinia.
Med en standar uten like!
Vi hadde et eget lite klamyda pool, rett utenfor døra.
Som er fylt med 50% klorvann og de resterende 50% er tilsatt av vannglade turister!
- praktisk løsning etter en varm kveld.
Hotellrommet var helt ok.
Bortsett fra at når du kom ut fra dusjen,
var du omtrent like "ren" som det du var før du gikk inn.
Jeg knakk en stol.
Bare ved å sette meg på den.
Akkurat som om selvtilliten min trengte det!
Og vi måtte beltale 50 euro.
Terningkast 3-4, Det var ganske stort på rommet og aircondition funka, fin utsikt over gata, butikken og andre siden av hotellet.
dessuten kunne vi gå til grabbarna på 3 min

Vi hadde egen vekkerklokke.
Vi kalte henne for vaskedama.
En amper liten senorita som hadde evnen til å sprute ild.
Terningkast 3, ho rydda faktisk opp etter oss, så griser som vi var

Men utelivet derimot!
Vi gikk gjennom denne party gata, og det var magisk!
Lys, musikk og mennesker overalt.
Selvom vi alle sammen behersker engelsk KJEMPE bra og hadde evig lange samtaler med pablo (nattvakta på hotellet)
som innholdt ordene: "we love you, we love agia napa, not goodbye just see you later."
- Ble vi enig om at de skandinaviske clubbene -Grabbarna Grus og Blue Moon
var mest naturlig for oss.
Terningkast 6
Jeg fikk også en bestevenn der nede, High five.
Ja, det er en drink.
Terningkast 6

Det var bare en kort oppsumering om det livet vi hadde der nede.
Resten: Er enten glemt eller egner seg bare ikke som blogg materialet

Blogg = Tidsfordriv

2008-08-18T19:53:00.000+02:00

Det er tredje gangen vi prøver å mekke blogg.
Det virker som ordtaket alle gode ting er tre stemmer!

Denne bloggen blir skrevet av to personer.
eLISAbeth.
Akkurat nå er det bare Lisa.
Uten e og beth.
Elisabeth sover.
Men jeg har verken et liv eller jobb så derfor velger jeg å utforske bloggen!
Tidsfordiv.

Etter hva jeg har forstått lager folk blogg og skriver om tanker og meninger.
For så at kjente og ukjente skal lese det. -Jeg lo.
Så patetisk, hvem gidder vel å sitte å lese hva jeg har bedrevet dagen med?
Veeel. Min kjære venn og samboer er en av dem.
Så ved et gruppepress som bestod av Elisabeth og en annen venn,
(løgn, har ikke fler venner)
fikk jeg et innblikk i denne "bloggverden"
Og jeg må si, det er like avhengighetstruende som røyk, alkohol og klesvask.
Klesvask ja!
For meg er det omtrent en hobby,
patetisk?
Vet..

eLISAbeth.
Sånn passe god, helt perfekt